John Adams: El Nino
Lorrainer Hunt Lieberson, Dawn Upshaw, Willard White, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin dir.: Kent Nagano
Opptak fra produksjonen ved Théâtre du Chatelet Nonesuch 7559-79634-2
Amerikansk minimalist med et oratorium. Ja, hvorfor ikke? John Adams store verk El Ninohadde sin urframføring i Paris for knapt et år siden. Teksten er hentet fra Bibelen, mysteriespill, dikt av latinske diktere og Hildegard von Bingen. Tilsynelatende er det en miks-maks av tekster og innhold uten mening. Men musikken er John Adam’s egen, skiftende og med tydelige assosiasjoner til andre sjangre som pop og rock.
Tittelen El Nino er ikke valgt for å gi assosiasjoner i retning av konkrete havstrømmer og deres innvirkning på været over hele kloden. Snarere skal tilhørerne assosiere i retning av storm og voldsomt vær, fordi miraklet som ligger under hele teksten skal knyttes til vind og storm. Vinden blåser unna alt som er i dens vei, og forandrer det. Det er dette som skjer når mirakelet uinntreffer, når et nytt liv er kommet til verden.
Ganske enkelt: komposisjonen ble inspirert av fødselen av hans egen datter Emily i 1984. Mye av teksten er på spansk for John Adams vil gi disse tekstutdragene av spansktalende diktere den posisjonen han mener de fortjener for å understreke den betydningen og innflytelse spansk kultur har hatt og har på dagens Amerika.
For oppførelsen i Paris ble valgt Peter Sellarssom instruktør for å gi oratoriet en scenisk-dramatisk form.
Det er veldig musikk John Adams presenterer oss for. Han er en av vår samtid mest betydningsfulle komponister. Derfor skal ikke et slikt verk ligge helt upåaktet.
Men vi vil innrømme: det krever sitt av tilhøreren.
