Sjostakovitsj: Cellokonsert nr. 1, Cellokonsert nr. 2 Truls Mørk – cello, Oslo-filharmonien, Vasily Petrenko – dirigent
Ondine ODE1218-2, opptak fra konserter 30. – 31.1. og 1.2.2013
Det er elegant og lekent framført. Han har spilt inn disse konsertene tidligere. Men det spørs om ikke 2000-tallets Sjostakovitsj med Truls Mørk avgjort blir å foretrekke. Ikke minst fordi han her ledsages av Oslo-filharmonienog deres nye sjefsdirigent Vasily Petrenko.
Det er energien som avgjør. Lett og lekende boltrer Truls Mørk seg gjennom førstesatsens sprelske akkordgrep som om dette var barneskirenn. Vi husker i sin tid at en størrelse som selveste Mstislav Rostropovitsj som denne konserten (som den andre) er tilegnet til, i sine riktignok noe aldrende år avgjort avslørte en viss fingerstivhet med disse sprelske grepene. Men for dagens Truls Mørk er det – pyttsann! – ingen trolldomskunst. Her farer de lekne grepene til Sjostakovitsj av gårde som om det var enkle fingerøvelser.
Disse to cellokonsertene og i særdeleshet den første, står i en særstilling i hva som er skrevet i det forrige århundret for cello og orkester. De er mye spilt og den første konserten var i tillegg en viktig bidragsyter til å bryte den kalde isfronten mellom Sovjet og USA på 1950-tallet. Mstislav Rostropovitsj turnerte i landet og kunne med stor jubel introdusere denne relativt nyskrevne konserten for et begeistret USA-publikum. Det er friskheten i tonespråket til Sjostakovitsj i førstesatsen som bergtar oss, men også de lange vakre elegiske linjene i satsen som følger. Komponisten leker seg i denne konserten med sitt eget musikalske monogram, bokstavene i etternavnet hans, et spøkefullt grep han har gjort bruk av også i andre komposisjoner.
Den andre konserten ble skrevet noen år etterpå og er en av komponistens aller siste komposisjoner. Den var opprinnelig tenkt ut i nærmest symfonisk format, men man merker også den mer dystre verdenen den fører oss inn i.
Vasily Petrenko, selv fra St. Petersburg som komponisten, har tidligere gjort flere bejublete Sjostakovitsj-innspillinger med sitt Liverpool-orkester. Her har han mektige og klangfylte Oslo-filharmonien til rådighet. Vi har helt sikkert mange feststunder med dem vi kan glede oss til i årene framover!
