Crumb: Fire nocturner, Takemitsu: Hika, Messiaen: Tema og variasjoner, Debussy: Fiolinsonate, Grieg: Fiolinsonate c-moll op. 45
Trond Sæverud – fiolin, Einar Røttingen – klaver Simax PSC 1216
Dette er en konsept-CD. Det understrekes at valget av disse fem komponistene har å gjøre med en felles musikalsk linje gjennom over 100 år.
Men her har vi vanskeligheter. Vi ser svært godt sammenhengen mellom de tre første verkene. Crumb, Takemitsu og Messiaen snakker ikke så veldig ulikt musikalsk språk, selv om førstnevnte kan virke vel langt inne i det serielle. Debussy kan man jo på nød hekte på dette.
Men Grieg er og blir Grieg – og hører vanskelig hjemme i denne sammenhengen. Visst er det ikke vanskelig å se linjene mellom den sene Grieg og den tidlige Debussy, men på denne CD’en synes vi at spranget fra hans sonate fra 1880-tallet til Debussy anno 1917 blir noe stort.
Hvorfor må norske utøvere på liv og død dokumentere at de kan sin Grieg? Dette utvalget musikk – minus Grieg – står så godt på egne ben, og det gjør også utøverne, at dette burde være helt unødvendig.
For det er fascinerende musikk vi får høre, og personlig gjorde Messiaens stykke mest inntrykk på meg.
