Det var først og fremst Mozart som fikk det til å glitre på denne sesongens siste konsert med Operaorkesteret. Framføringen av konserten for bratsj og fiolin – Sinfonie Concertante – ble en gledesstund som varmet oss stort.
Mozart skriver musikk som uten videre setter deg i utrolig godt humør. Hans danderinger av melodier og orkestervendinger gjør at du aldri får tid til å sette deg ned å gruble, du blir hensatt i et utrolig godt humør umiddelbart.
Den Norske Opera & Ballett 21.5.2016 Felix Mendelssohn: Meeresstille und Glückliche Fahrt, op.27, Wolfgang Amadeus Mozart: Sinfonia Concertante i Ess-dur, K.364, Franz Schubert: Symfoni nr. 9 i C- dur, D.944, Operaorkesteret, dir.: Rinaldo Alessandrini, Øyvind Bjøro – fiolin, Juliet Jopling – bratsj
Lagt i hendene på to utøvere som dette, Øyvind Bjøro og Juliet Jopling, blir det rett og slett en feststund. De er begge hentet fra orkesteret selv, som henholdsvis konsertmester og førstebratsjist. Sånn sett kjenner de hverandre godt, og dette gir utslag når de står fram og gir en solokonsert sammen.
Verket er et overskuddsfenomen fra Mozarts side. Det ble skrevet i 1779 da han var på turnereise til Paris. Tittelen gjenskaper at det skal være en slags krysning mellom symfoni og konsert, en form Mozart var fascinert av. Men i dag opplever vi det mer som en konsert for to likeverdige instrumenter.
Musikkgeniet Mozart var utøver på begge. Han skjuler ikke at han var særlig betatt av bratsjens rike og mørke tonefylde.
Konserten blir magisk når de to instrumentene krysser hverandre og avløser hverandre i melodilinjen. Det er da du opplever hvor himmelsk skjønn klassisk musikk – og Mozart – kan være!
Dette var den siste konserten med Operaorkesteret denne sesongen. Stilt i skyggen av den herlige musikken og framføringen vi opplevde med Mozart, tilgir vi så gjerne at Schubert aldri ble ferdig med sine lange og mange dansesnutter i sin niende symfoni. Elskverdige Mozart overstrålte dette!
