Intimate Voices Grieg: Strykekvartett g-moll op. 27, Carl Nielsen: Ved en ung kunstners baare op. 58, Sibelius: Strykekvartett d-moll op. 56 ‘Voces Intimae’, Emerson String Quartet, Deutsche Grammophon 00289 477 5960 (2006)
Her hjemme finnes det ikke mangel på innspillinger av Griegs strykekvartett i g-moll. Det finnes heller ikke mangel på godeinnspillinger.
Men på denne innspillingen med amerikanske Emerson-kvartettenfornemmer vi noe langt annet. Vi snakker ikke bare om en fremragende innspilling (av de mange), foretatt av gode musikere, noen av de beste som finnes på det amerikanske kontinent, kanskje også den mest framstående strykekvartetten i verden for tiden.
Her snakker vi om noe langt annet, nemlig å få Grieg servert med en helt annen type forståelse enn det vi har vant til. For det Emerson-kvartetten gjør er å gi oss Grieg i en helt ny dimensjon. For Grieg slik vi kjenner ham er der, de søte melodiene, det innsmigrende og lette, men samtidig også det staute og rake i dette byggverket av en svært vellykket strykekvartett, de fallende kvintene i førstesatsen som i en a-moll konsert, kontrastene med de iøynefallende tonegangene og det mer dramatiske stoffet. Man kunne si at slik spiller fremragende musikere Griegs mest framførte kammerverk. Ja, kanskje, men det ligger også noe mer i denne innspillingen, noe du føler deg trukket til umiddelbart.
CD’en er gitt skjær av noe nordisk og mystisk, i hvert fall på coveret. med isformasjoner på et fjellvann. Men selv om tilnavnet på Sibelius’ mest kjente strykekvartett er valgt som tittel på denne CD’en, er det ikke å skjule at både hans d-moll kvartett og Carl Nielsens korte komposisjon Ved en ung kunstners baare tildrar seg atskillig mindre oppmerksomhet enn Grieg. Vi kunne si at det selvfølgelig skyldes at nettopp hans kvartett har vi hørt så mye at det er naturlig å feste seg ved den. Kanskje det. Kanskje skyldes det også litt sjåvinisme.
Vi skal ikke underslå at dette er et ‘must’ for alle som setter pris på g-moll kvartetten.
