Iain Overton: En blodig reise gjennom en væpnet verden, Font forlag 2015, 336 s.
En skikkelig redselsbok: den britiske journalisten Iain Overton har foretatt reiser verden over hvor han undersøker våpnenes bruk og plass i vår sivilisasjpn. Reultatet er nedslående, han dokumenterer hvordan skytevåpen tar livet av uhyggelig mange mennesker daglig verden over. Boka blir en reise i redsler og uforståelige grufullheter og store tragedier. Bakom det hele ligger våpenfabrikantene og de kriminelle. Samt ikke minst holdningene hos befolkningen i verdens våpensmie nummer én og de profitthungrige produsenteme av død og djevelskap ved deres insistering på det andre grunnlovstillegget og det de kaller ‘personlig frihet’.
Han tar seg også bryet med å gå inn på våpnenes plass i vår kultur og vår historie. I særlig grad vier han her plass til forholdene i USA hvor vi både har en sterk våpenlobby av nærmest halvgale skrullinger som makter å holde dette hysteriet oppe og hvor følgelig kriminalitet og drap utført ved hjelp av våpen er høyere enn noe annet sted i verden.
Det er den grundige måten han har gått til verket på som er den sterke siden ved denne boka. Han oppsøker miljøer og land hvor kriminalitet og våpenbruk er høy og skriver relativt nøkternt om det. Han sveiper innom våpenmesser og besøker eller gjør forsøk på det, å avlegge kontorene til store våpenfabrikantene et besøk.
Der han bommer – og det formidabelt – er når han avlegger et besøk i Norge. Det er selvsagt Anders Behring Breivik han her skriver om, som han utpeker som den største massemorderen i moderne tid. Korrekt nok, men mye av det andre han skriver herfra er tildels noe stort tøys eller journalistisk sensasjonsmakeri. Jeg stusser også fælt over at han hopper bukk over drapsmannens egne motiver, hans manifest og høyrefascistiske meninger. Som om dette ikke betyr noe, som at fremmedfrykt og muslimhat rett og slett er psykologiske fenomener! Som at Hitler og det han sto for var bagateller. Som at de som hisser opp til fremmedfrykt og -hat i Frp – Breiviks gamle parti – og andre steder ikke har noen betydning!
Med en slik behandling av en alvorlig sak er det grunn til at vi tar mye av det andre han skriver med en god del skepsis. Hvor mye av dette er også unnfanget som resultat av sensasjonsjournalistikk?
Vi får håpe at så ikke er tilfelle og at den grufulle beretningen hans om våpen og vold gir et bilde av en verden som i hvert fall neppe kan kalle seg sivilisert.
I særdeleshet ikke våpenindustriens hjemland, USA. Og her kommer vi tilbake til lille Norge som tross sin beskjedne størrelse i befolkning i verdenssammenheng kommer høyt opp som våpenproduserende og -eksporterende land. Og bidrar sterkt til å forårsake fortsatt død og lidelse verden over.
