Patricia Melo: Morderen, 194 s., Aschehoug 1998
Maikel er en gategutt fra São Paulo som ved et tilfelle kommer til å drepe en annen. Dermed blir han en helt, fordi offeret var en hatet mann. Med et slag er han en beryktet person, og flere ofre venter. Sirkelen vil ikke slutte og vi følger gategutten gjennom hans korte karriere som leiemorder, kokain-baron, livvakt og ‘sikkerhetsekspert’.
Det er ingen lystig lesning 36-årige Patricia Melo gir oss. Hennes antihelt er en gjennomført drittsekk som ikke går av veien for å gjøre de mest avskyelige handlinger. Inn i denne historien vever hun inn sør-amerikansk storbyvold med barnemorderbander, religion, narkotika og en god porsjon rå sex.
Sånn sett er hun en brasiliansk pendant til den typen litteratur som har vokst fram de siste årene og som ikke har annen mening enn å beskrive jævelskapen på en rå og åpen måte. Her er ingen tanker eller refleksjoner, intet som kan rettferdiggjør eller få oss til å forstå – det er handlingenes og de ytre effektenes brutalitet som beskrives.
Men leses bør den, for den sier noe om vår tid.
