KULTURSPEILET Nyhetet, omtaler, intervjuer og reportasjer om alt av kultur
Bjørvika 15.8.2009 Oslo kammermusikkfestival
Det er ingen tittel på en brødrene Marx-film vi hentyder til. Bare det faktum at Oslo Kammermusikkfestival hadde inntatt operaen i Bjørvika i går. Fra tidlig om morgenen til nærmere 23 på kvelden summet det av musikk på taket, i foajeen, på scene 2, i orkesterprøvesalen og til slutt i selveste storsalen.
Det var også her den riktig store begivenheten fant sted, konserten med de to kommende storstjernene Lomeli og Samuil, den ene fra Mexico og den andre fra Russland. Vi henviser forøvrig til omtalene av de fem konsertene vi var til stede på men vil bare slå fast det faktum at til kammermusikkfestival å være var den avsluttende konserten et absolutt høydepunkt, også når vi om nesten et år kan opppsummere kommende operasesong.
For la det være klart: disse to ungdommene er i ferd med å legge grunnen for den helt store karrieren. Konserten i går vil ganske sikkert hjelpe dem i vei på denne.
Tine Thing Helseth og hennes brassensemble blåste det hele i gang klokka ni om morgenen mens Arve Tellefsen gjorde det beste ut av sine kuldesure fele. Kroumata slo i vei med Steve Reich både ute og inne og Trondheimsolistene spilte hjertevarm Tsjaikovskij. De lyktes ikke helt i å formidle den nyskrevne musikken til oss, selv om fremragende solister ga oss en stor opplevelse. Det Norske Barokkorkester lyktes heller ikke hundre prosent med sin Rameau – synes nå vi – men danserne frisket opp.
Det store clouet kom på kvelden. Anna Samuil og David Lomeli sang seg langt inn i våre hjerter. Vi trodde et øyeblikk at fyrverkertiet utenfor da konserten var slutt var til ære for dem og den grandiose suksessen de gjorde. Vi kunne like gjerne tolke det slik, men det var bare Øya-festivalen som holdt en sprakende avslutning.
La oss bare slå fast at kammermusikkfestivalen har etablert seg på vellykket vis i Bjørvika. Nå som Øya-festivalen er over bør man kanskje vurdere å flytte noen konserter i kommende år over til middelalderparken eller ruinparken. Vi kunne absolutt tenke oss noen middelalderensembler i ruinene til St. Hallvardskatedralen. Eller hvorfor ikke i klosteret?
