Denne boka har på en eller annen måte sneket seg under radaren her hjemme. Det fortjener den ikke!
Med stigende fascinasjon leste jeg denne fortellingen som gir innblikk i mange spørsmål som reiser seg i dag. I første rekke hvorfor høyrepopulismen og rasismen står så sterkt i mellom-Europa.
Nicholas Mathieu: Og slik er det også med deres barn, Gyldendal 2019, 448 s.
Vi følger et utvalg mennesker, først og fremst ungdom men også deres foreldre, i en avsidesliknende dal i øst-Frankrike. Det er et sted preget av forfall og arbeidsledighet. Jernverket som var den store leveveien, har gitt opp. Det er økende kriminalitet og vi møter politikere med store ord og mye flesk i bagasjen, omtrent som her hjemme. Men vi lar oss fengsle, særlig av den nære skildringen av noen unggutter fra den verste slyngelalderen og oppover.
De møter den første kjærligheten og deres vei videre blir preget av usikkerhet og nøling. Disse partiene av boka er mesterlig gjort. Også skildringen av innvandrere og hva som møter dem i deres nye land er fremragende.
Først og fremst er det en skildring av klassetilhørigheten, hvordan mennesker slutter seg sammen i generasjon etter generasjon i et fellesskap som tilhørigheten har gitt dem.
En innertier!
