Boris Akunin: VINTERDRONNINGEN, Fandorins første sak.
Aschehoug 2002, 233 s.
Ved tretiden om ettermiddagen mandag den 13. Mai 1876, en vårlig frisk og sommerlig varm dag, inntraff en stygg hendelse som ikke hører hjemme noen sted, i Aleksanderhaven, foran øynene på en rekke vitner.” En ung student og adelsmann går bort til en vakker dame på en benk og spør om å få gi henne et broderlig kyss på pannen. Da han får avslag tar han frem en pistol og skyter seg selv i tinningen.
Unggutten Fandorin som nylig har begynt i kriminalpolitiet i Moskva som kontorist, og som sjefen hans beskriver som fryktelig ømskinnet og altfor dannet, synes selvmordet er merkelig. Han aner at saken ikke er like opplagt som den tilsynelatende virker som, noe han er alene om å tro. Kanskje nettopp derfor får han tillatelse til å undersøke avdødes bosted.
Fandorin viser seg å være litt av en detektiv. Han vikler seg inn i en situasjon han overhode ikke har noen forutsetninger for å håndtere, men nettopp pga. sitt mot og sin personlighet, og uten å vite hvor nær ilden han egentlig er, gir han ikke opp.
Vinterdronningen er en bok verdt å merke seg. Den er spennende og overraskende, fargerik og annerledes. Dessuten kan den til tider være ganske tørrvittig. Hovedpersonen er en sjarmerende, utrolig uredd, men samtidig en litt naiv helt. At det hele utspiller seg i “gamle dager” er ikke i et minus i det hele tatt, men heller ganske friskt og underholdende.
Grigori Chalcovitch Tchkhartichvili skrev under pseudonymet Boris Akunin i denne boken. Boken er den første i krimserien om helten Fandorin som utkom i Russland i 1998. På to år gav han ut sju bøker i denne serien.
Grethe K. Edvardsen
