En lokfører går av

O’Horten
norsk film fra 2007
med: Bård Owe, Bjarte Hjelmeland, Henny Moan, Per Jansen, Gard Eidsvold, Bjørn Floberg, Ghita Nørby, Espen Skjønberg, Trond Viggo Torgersen, Anette Sagen, Bjørn Jenseg, Karl Sundby, Kai Remlov, regi: Bent Hamer

Du skal ikke se mange sekundene av Bent Hamers nye film O’Hortenfør du omtrent vet hva slags film du vil få se den neste halvannen timen. Det er melankoli, merksnodige hendelser og rare ideer oppe i gamle menneskers hode, surrealistiske ting som skjer – og en underliggende alvorlig tone om at ikke er greitt å bli gammel og miste fotfestet. Bent Hamer går i kjente fotspor. Vi følger mønsteret fra tidligere filmer vi har sett fra hans side.

Vi følger Odd Horten på sine siste dager som lokfører. Den dagen det er slutt får vi korte glimt av hvordan kollegene feirer ham – med den merkelige humoren som særmerker lokførere (fløytesignal fra hvilket lok og hvor mange broer det er på Nordlandsbanen?). Han går inn i de ensommes verden, vekk fra den ordnete tilværelsen. Nå er ikke alt lenger fastsatt på nøyaktige klokkeslett og faste avganger. Fra sin leilighet (i Gamlebyen) følger vi ham over til sigarbutikken (i Henrik Ibsens gate) og en ensom halvliter på stamstedet Valkyrien (på Majorstua). 

Den gamle vennen tobakkshandleren er uten at han har registrert det avgått ved døden. Hans gamle mor, jenta som i sin ungdom hoppet på ski, sitter innkapslet i sin egen verden og kjenner ham ikke igjen. På Gardermoen blir han utsatt for en surrealistisk ferd gjennom sikkerhetskontroll på sikkerhetskontroll og omfattende ransaking i forsøket på å oppsøke en kar som jobber der. Han hjelper en gammel mann opp av rennesteinen og blir presentert for hans merkelige liv. Til slutt klatrer han opp tårnet på Holmenkollen og setter utfor…eller gjør han det?

Om du ikke ler deg skakk underveis er filmen likevel full av underfundige komiske poeng. Alt det uvirkelige vi opplever har likesom ikke rot i den virkelige verden, eller vi oppfatter det rett og slett som litt skakt. Vi stilles overfor merksnodige fenomener, som at mennesker eksempelvis seiler forbi på fortauet (i underkjølt regn), et ungt par som dukker opp i svømmehallen midt på natten og så videre.

I denne filmen medvirker en rekke ledende krefter inne dansk og norsk teater og film. Baard Owe spiller den gamle lokføreren. Det er morsomt å høre at en skuespiller som har virket i hele sitt liv i Danmark snakke pære norsk, men så er han da også født i Norge. Ghita Nørby spiller enken etter en av hans gamle venner, tobakkshandleren. 

Espen Skjønberg stjeler bokstavelig talt lerretet i rollen som den gamle eksentriske mannen som har det for seg at han ser utmerket godt også ved å lukke øynene – og dette skal han bevise ved en biltur. Vi har mistanke om at han kanskje har fått utvidet rollen sin noe i forhold til de andre nettopp fordi han gjør den så knakende godt. Henny Moan er en søt og elskelig

pensjonatvenninne fra Bergen. Trond Viggo Torgersen spiller gamlingen som stadig ikke finner fyrstikkesken han nettopp kjøpte. Anette Sagen har en liten rolle som den skihoppende moren. Bjarte Hjelmeland, Bjørn Floberg, Kai Remlov og Per Jansen gir hver for seg glimrende korte portretter.

Det er mye alle disse små portrettene som gjør denne filmen. De medvirkende gir skarpe og treffende glimt av de personene de skal framstille og de får lov til å utfolde seg i sitt lille univers i de små scenene som de har til disposisjon.

Surrealistisk blir resultatet. Absurd og med lite fotfeste på jorden følger vi drømmer og forestillinger uttrykt gjennom de merkelige opplevelsene og ikke minst Baard Owes nesten ubevegelige ansikt.

Filmen har i tillegg et par sekvenser hvor togentusiaster får stor uttelling. Vi følger toget i glimt over vidda og ikke minst fra førerhuset på NSB’s nye monsterlok.

Bent Hamer følger det surrealistiske mønsteret i sin tilrettelegging. Handlingen skal ikke være realistisk og stemme med faktiske forhold. At manus ble uttenkt og skrevet lenge før røykeloven ble innfør ser vi av den piperøykende Horten på Valkyrien restaurant på Majorstua eller inne i førerhuset på lokomotivet. Eller kanskje det er en stille protest fra filmmakerens side? At ‘Valka’ er stamstedet for en som bor i Schweigaards gate, hvor det er nok av brune steder, skal vi ikke bry oss om. Men vi må tilføye at røykelov eller ikke, den gamle lokførerens pipe har en helt sentral rolle i denne filmen.

Langt på vei en film du vil ha mye glede av. Bent Hamer treffer godt med sin surrealistiske verden og sin framstilling av gamle mennesker. Et par av rolleinnhaverne uttrykte også at de var glade for å ha blitt gamle nok til å være med i filmen.