Andre Previn: Fiolinkonsert*, Bernsten: Serenade
Boston Symphony Orchestra*, London Symphony Orchestra dir.: Andre Previn, Anne-Sophie Mutter – fiolin, Deutsche Grammophon 474 500-2
Første gangs avlytting: dette er usedvanlig tiltalende musikk!
Annen gangs gjennomspilling: konserten fengsler, dette er langt mer enn behagelig!
Tredje gang: en moderne klassiker!
Så er den ute på CD-markedet, fiolinkonserten til sjefsdirigenten av Oslo-filharmonien, framført av Anne-Sophie Mutter. Det er knyttet mange historier til denne konserten. En fører, ganske ubemerket, til Oslo. En annen til det faktum at de to er gift. Det var de ikke da de begynte å samarbeide om denne konserten.
For faktum er at Previn begynte å arbeide på denne konserten med stjernefiolinisten i tankene. De tok kontakt, og det ene førte det andre med seg. Blant annet to historiske konserter i Oslo hvor han møtte det orkesteret for første gangen som han nå er sjefsdirigent for.
I salen på den første av disse to konserten satt en entusiatisk kvinne som ikke var umulig å dra kjensel på, eller si, høre i hennes begeistrete entusiasme og klapping. Det var mange av oss som la merke til det og snakket om det etterpå. Men vi måtte respektere det tydelige ønsket om at hun var her i Oslo på privat ærend.
Konserten ble urframført i Boston 14. mars i fjor. Mutter spilte og Previn dirigerte. Det er de vi hører på dette opptaket som ble foretatt i oktober samme år. De har også framført denne konserten med Oslo-filharmonien i Murcia i Spania i mars vår.
Det er en konsert som er enkel å tilegne seg i den forstand at den er utrolig sympatisk! Førstesatsen er lyrisk og her merker vi Previns bakgrunn som filmkomponist, fargeleggingen er lys og fiolinstemmen er malende beskrivende.
I annensats gis det mer rom for det virtuose hos solisten i et sprelsk midtparti, mens lange dvelende toner fra solisten tar virkelig tak i oss. Tredje sats er bygget over en tysk barnesang “Wenn ich ein Vöglein wär….” . Satsen har undertittelen Fra en togreise i Tyskland. Også her: suget fra solisten som får oss opp av stolen, varme toner fram slik de bæres fram av fiolinen. Lytter, lar oss fengsle.
Det er det lyriske som preger denne konserten. Det vil kanskje være urettferdig å sammenlikne med en annen filmkomponist som også skrev en fiolinkonsert med sterkt lyriske overtoner. Men både Erich Korngold og Andre Previn har det felles at de ønsker å fargelegge musikken med melodiøse temaer framfor spektakulære effekter. Og dette gjør musikken og konsertene deres så fengslende og inntagende.
Uten tvil vil denne konserten stå fram som noe av det viktigste som kom fram i det nye århundrets første ti år. Vi tar allerede sjansen ved å utrope den som en kommende klassiker og et verk som vil bli stående i mange tiår. Noen vil også se det lyriske og nesten romantiske varme tonespråket som noe som kanskje symboliserer noe mer enn et samarbeiderskap over en konsert. Vel, det er fritt fram….
Bernsteins fiolinkonsert, Serenade, er det andre verket på denne CD’en. Her vil vi nødig bli tatt for å være sjåvinistiske og desavourende overfor komponisten av West Side Story. Men vi synes med hånden på hjertet at Bernstein helt blekner mot Previn.
Og så var det dette med fiolinisten, da.
