Kulturnyheter

En ny pianist fra Karmøy

Smetana, Bartók, Beethoven
Hans Petter Tangen – Klaver  VNP recording 0099-0050

Tangen_HansPetterHans Petter Tangens debutplate lover svært godt for denne unge pianisten. Først noen facts før jeg kommer tilbake til musikken og tolkningen.

Hans Petter Tangen er født 1977 på Karmøy, og han har med andre ord både kunstnerisk talent og geografisk herkomst til felles med Leif Ove AndsnesTangen startet allerede i en alder av seks år å ta klaverundervisning, og som svært ung vant han 1. og 2. Pris i Ungdommens Pianomesterskap. Som 16-åring begynte han å spille med professor Jirí Hlinka – også læreren til Andsnes – først som privatelev, deretter som student ved Barratt-Dues Musikkinstitutt i Oslo. 

Hans Petter Tangen har gjennom flere år hatt flere viktige oppdrag som solist både i Norge og USA (bl.a. i Universitetets Aula med Barratt-Dues symfoniorkester og i Seattle både som solist og akkompagnatør.) I november i 1998 skapte han seg et internasjonalt navn da han vant 1. pris i Smetanas internasjonale klaverkonkurranse i Tsjekkia. I tillegg til hovedprisen fikk han også utmerkelse for beste fremføring av Bartóks Klaversuite op. 14 – en komposisjon som vi er så heldige å høre på denne CD´en.

Ungdommelig friskhet, kraft og spenst! 

Hans Petter Tangen åpner sin debut-CD med fire danser av Bedrich Smetana. Som komponist var Smetana (1824-84) representant for Wagner-Liszt-skolen. Han behersket dens fargerike harmonikk og overlegne orkesterbehandling som få.Smetana ble født i Litomysl i Bøhmen, og med sin mer opprinnelige folkelighet, er han i større grad enn Dvorak blitt stående som den bærende komponisten innen den nasjonale musikktradisjon i Tsjekkia.

Smetana var en briljant pianist og feiret triumfer også som utøvende musiker, men det var som komponist hans navn skulle bli et av musikkhistoriens største. Under påvirkning av tsjekkisk folkemusikk og tsjekkisk språk fant han frem til et samlet uttrykk for sin kunstneriske egenart. Mange av Smetanas operaer bygger på tsjekkske legender, og hans seks symfoniske dikt Má Vlast (Mitt fedreland) er sterkt nasjonalinspirerte. 

Det folkemusikalske innslag i Smetana går sjelden tilbake på “etnografisk” materiale. I stedet eide Smetana en uvanlig evne til nyskaping i folkemusikkens ånd. Verkene preges av stor melodirikdom og en uimotståelig friskhet. Smetana skrev en mengde verker for piano, hvorav hans Tsjekkiske danser hører til de mest populære.På denne CD´en finner vi Polka i a-moll fra 1. bind og Hulán – en tsekkisk folkedans, Oves-Havre, og Medved – Bjørnen fra 2. bind. 

Uten tvil har Hans Petter Tangen gjort et genitrekk ved å spille inn Smetanas danser. Her møter vi i aller høyeste grad en pianist som på beste vis lykkes i å formidle den glød, snert og friskhet ved Smetana klaverstykker. Tangenoverbeviser med sin teknikk og rytmiske artikuluasjon og skaper den eksotiske atmosfære som musikken byr opp til. Bartók-“spesialist”.

Som allerede nevnt, vant Tangen utmerkelse for beste fremføring av Bartóks Klaversuite op. 14 (da han november -98 vant 1. pris i Smetanas internasjonale klaverkonkurranse i Tsjekkia). Den ungarske komponist Béla Bartók (1881-1945) fikk svært tidlig interesse for folkemusikk. Dette førte blant annet til samarbeid med Kodály, og denne interessen førte til at han i økende grad anvendte folkemusikk som en underliggende strømning i all sin musikk. Bartóks “nye” stemme ble dokumentert gjennom hans strykekvartett nr. 1 (1908) som ble urfremført ved en konsert i Budapest i 1910. 

Bartók fortsatte sin folkemusikkinspirerte linje både i sine orkesterverker, småstykker for piano, kammermusikk og vokalverker. Fra 1910-tallet startet Bartók en eksperimentform der klassisk/romantiske formtyper kombineres med folkemusikalske rytmer og melodiske vendinger.

Bartóks Klaversuite op. 14 (1916) er et slikt eksempel. Suiten består av fire satser/deler, men disse spilles attacca (i ett). Det som er litt annerledes hos Bartók enn i den tradisjonelle suiten, er at komposisjonen munner ut i en “tragisk” langsom sats i stedet for den tradisjonelle raske finale. 

Det er bare å ta av seg hatten for Tangens fortolkng av Bartóks herlige sonate! Selv har jeg aldri hørt dette verket bli spilt på en så snerten, djerv, men også lyrisk og følsom måte. Tangenmakter i det hele tatt på en praktfull måte å trylle frem de brå kast i lys/mørke, fra det truende, mørke og mystiske til det jublende og livsbejaende! 

Greven hedres! 

Det siste verket på Hans Petter Tangens debut-CD er ikke mindre enn Beethovens Waldsteinsonate. Dette er og blir et vågestykke og en stor ildprøve for en ung pianist. Jeg er alltid svært usikker når unge utøvere gir seg i kast med deler av det mest heavy innen musikklitteraturen.I likhet med mange andre, ønsker vel Tangen ved sitt valg å vise at han i ung alder gjennomfører ett av de store, klassiske verker i klaverlittraturen, og dermed ytre et ønske om å heve sin stemme i tolkningen av en av Beethovens aller mest utfordrende klaversonater. 

Waldsteinsonaten (tilegnet Beethovens velgjører og venn grev Ferdinand von Waldstein) viser hvor bevisst Beethoven dyrket den nye instrumentteknologins muligheter. Den storslåtte førstesatsen benytter et vidt dynamisk spekter, ofte med forbløffende kontraster. 

Langt på vei, mener jeg Tangen kommer hederlig ute av sin innspilling. Han har forsåvidt teknikk nok til å spille seg igjennom sonaten, men etter min mening, er det ennå et stykke igjen til Tangen mestrer å innfri de forventninger, atmosfærer og budskap som Beethoven gir gjennom denne komposisjonen. 

Når det gjelder Beethovens sonater, holder det ikke å “avspille” de foredragstegn og andre anvisninger notebildet maner til. De krever en overlegen klangbehandling og pianistisk touch, men ennå viktigere: Beethovens sonater forlanger en umåtelig grad av kunstnerisk og personlig modenhet. Derfor ikke uventet at jeg hele tiden håper på noe mer når jeg lytter til Tangens interpretasjon av Waldsteinsonaten. Etter min oppfatning, makter ikke Tangen å by på noe nytt, særegent eller interessant. 

Tvertimot oppfatter jeg dette nummeret som en pianists “pliktløp” for å markere seg på CD-markedet. 

Det er å ønske at denne fine pianisten kommer til å gjøre en ny innspilling av Beethovens storslagne og inderlige sonate om en stund. Med mer tyngde, modenhet, innadvendhet, alvor, melankoli og inderlighet. Jeg er rimelig overbevist om at Hans Petter Tangen vil mestre dette dersom han fortsetter slik han har vist takter til! 

English Summary 

“Hans Petter Tangen was born in 1977 at Karmøy, Norway. He started to play the piano at age 6. Only a few years after, Hans Petter tangen won the 1st and 2nd prizes in the Norwegian Youth Championship for pianists. From the age of 16 he has been taught by professor Jirí Hlinka at the Barratt-Due´s Music Institute in Oslo. During this period he has given several important concerts in Norway and abroad. In 1998 Tangen won the 1st prize in the well-known Smeata International Piano Competition in the Czech republic. In addition to the 1st prize, he has also won a prize for the best performance of a piece from the 20th centur (Bartók – Piano Suite op. 14). Hopefully, this recording on the VNP label will be the start of a successful career as a pianist on the highest international level.” (From the CD´s text Hlinka/Bredin.)

Sjekk også

Brynjar Hoff

Dette er litt av et kjempeløft, en utgivelse av en boks med ni CD’er, alle …

Spektakulær musikk fra Oslo-filharmonien

Petrenko vil avslutte sin tid som sjefsdirigent i Oslo med å spille inn verk av …