En roman

Torgrim Eggen: Den nye Dylan , 279s. Gyldendal 1997

En roman som skal handle om svik, forfengelighet og rock’n roll. Sverre Sæverud er en mann som er i en krise. Mannens overgangsalder er vel litt farlig å si, men det minner unektelig om det annets kjønns symptomer.

En får innblikk i Sverre Sæveruds triste liv. Ingenting fungerer. Han må finne den store hit’en til den nye plata. 

Hvordan skal han klare å skape den nye hit’en? Han får jo ikke fred, kona maser for mye om alt. 

Spesielt går det på at han drikker for mye. Kan hun ikke forstå at kunstnere må få utfolde seg? Hvordan skal en skape ting hvis en ikke får være i fred?

Marius som er ganske så ung og ny i plateselskapet blir den som redder han. Han forlanger bedre låter av Sverre. Og på den måten klarer han og provosere fram langt bedre låter. Men på hvilken måte?

Marius treffer Sverres datter fra et tidligere ekteskap og gjennom dette forholdet blir han kjent med Sverre på en annen måte. 

Fortiden tar igjen Sverre og bitterheten fra en gammel venn. Sverre velger den enkleste veien ut av det. Eller er det ikke noe valg?

For meg føyer denne boken seg inn i en rekke andre bøker om menns overgangs- alder. Drømmen om det store kicket.

Av tilfeldige grunner leste jeg “Hjertets lys” av Ulf Lundell på nytt i sommer. Her opplever du en helt annen bredde og humor rundt samme tema.Som gjør at jeg som kvinne likte boka. Men nå har vel ikke Ulf Lundell vært så opptatt av å dele det opp i kvinne- og mannslitereratur.