Lang Lang – Dragon Songs, Gule Elv klaverkonsert*, kinesiske klaverstykker,Lang Lang – klaver, Kinas Filharmoniske Orkester* dir.: Long Yu, Fan Wei – pipa, Zhang Jiali – guanzai, Ji Wei – guzheng, Deutsche Grammophon 477 6229
Den kinesiske pianisten Lang Lang kommer her med en CD som i kommersielle tider som dette nærmest må kalles en sensasjon. Av flere grunner. For det første er ikke denne type musikk akkurat den – som til nå – har befunnet seg på bestselgertoppen. Dernest begår han det absolutte politisk ukorrekte å spille inn musikk fra tiden med kulturrevolusjonen, hvor Østen er rød forener seg med Internasjonalen i sluttakkordene.
For å ta det siste først. Klaverkonserten Den Gule Flod var svært populær og mye spilt under kulturrevolusjonen. Den ble også spilt her hjemme i radio. Konserten er laget av et komponist-kollektiv, svært kompetent gjort, og bygger på en hymne fra slutten av 30-tallet. Den gangen var Kina okkupert av Japan og denne hymnen av Xian Xinghai betø mye for den nasjonale selvfølelsen.
Det var Maos enke Jiang Qing som tok initiativet til å få den opprinnelige sangen omgjort til en klaverkonsert. Det er kanskje ukjent for de fleste at denne damen har bakgrunn som seriøs skuespiller – Nora i Et Dukkehjem var en av hennes favorittroller – og at hun var svært kjent med et vestlig instrument som klaveret. Klaverkonserten kunne selvfølgelig blitt en søtsuppe av patriotisme og partihyllest. Faktisk ble den ikke det, og resultatet er overraskende. For oss i dag kommer heller ikke Dong Fang Hong (Østen er rød) som glir over i Internasjonalen som noe ubekvemt eller disteraherende. For tyve år siden – ja endog for ti år siden – ville det nok være anerledes…
For Lang Lang er denne klaverkonserten noe han er vokst opp med, det er toner som strekker seg tilbake til 1939, dvs. fra lenge før han ble født. Det er noe som gir ham som kineser en viss stolthet og selvfølelse.
Så også med klaverstykkene. De er utelukkende fra det siste århundret, klaveret som instrument ble i Kina ikke kjent før på begynnelsen av 1900-tallet. Disse stykkene representerer i enkelte tilfelle også et slags forsøk på å omplante kinesisk tradisjonsmusikk til klaveret. På tre av stykkene får Lang Lang følge av kinesiske tradisjonsinstrumenter.
Vi kunne jo ane at Lang Lang hele tiden har gått med slike planer. På sin debutkonsert i Carnegie Hall bare for noen år siden stilte han også i ‘rødegardist’uniform etter pausen og fikk sin far til å spille med i kinesisk tradisjonsmusikk.
Hadde denne CD’en vært utgitt og markedsstyrt av kommersielle krefter i pianistens nåværende hjemland ville resultatet kanskje bli en slags søtsuppe a la Sound of China. Det er overraskende å oppleve det motsatte, ikke minst at klaverkonserten Den Gule Flod kan framstå uten ideologisk vedheng, såvidt vi vet presentert for første gang på CD.
Det er blitt et sympatisk møte, en CD som vi vil karakterisere som ikke mindre enn en sensasjon.
