Omar Nasiri: Mitt liv med Al-Qaida – en spions historie, Gyldendal 2006, 377 s
Det er med en viss skepsis en åpner denne boka. Bøker av denne kategorien bærer gjerne en kime av stor tvil i seg. Troverdigheten er ikke på det høyeste, for å si det slik. Det er lite en kan kontrollere opp mot faktiske begivenheter og bordet ligger dekket for å brette ut de mest fantastiske historier.
Så har også verden sett mange fantastiske historier i sjangeren spion/spenning. Det er nok å minne om den filmen som akkurat nå fyller kinosalene til nye publikumsrekorder.
Omar Nasiri – eller hvem det nå er – har en historie å fortelle og et budskap å berette om. Sånn sett kan tittelen på boka – Mitt liv med Al-Qaida – være litt mistilpasset. Det er ingen mystiske avsløringer om de muslimske broderskap vi her får. Snarere er det vår vestlige uvitenhet som brettes ut. Sånn sett er dette en bok med brodd og mening.
I tillegg er den spennende foralt. Omar Nasiri – denne personen eksisterer ikke, navnet er selvfølgelig et psevdonym, om det ikke er en kopling av flere personer og historier – har evnet å fortelle om sine år som infiltrasjonsagent på en svært levende og fengslende måte. Personen(e) som beretter skal være født i Marokko og oppvokst i Belgia, det vil si med to sivilisasjoner, kulturer og levesett i seg. I sitt hjem i Belgia var det et stadig renn ut og inn av islamske brødre, aktivister som drev informasjon om muslimsk frihetskamp. Ganske tidlig ble han i sin ungdom tent av dette. Han søkte muslimsk identitet og fant heltebilder i Afganistan og Tsjetsjenia.
Men politiets razziaer, overvåking og stadige forfølgelse skremte ham, og ikke minst reagerte han sterkt på enkelte muslimske frihetsorganisasjoners nærmest hensynsløse slakt av uskyldige, slik vi har sett i Algerie. Han søkte kontakt med det franske sikkerhetspolitiet, drevet av ønsket om å få bedre beskyttelse for sin familie og de han er glad i. Hjemmet hans ble likevel splittet opp ved arrestasjoner og unge Omar Nasiri befant seg på flukt – og søken etter å gjøre noe, finne svar, bli kriger for det muslimske brorskapet og bli mujahedin.
Dette førte ham til flere av treningsleirene i Afganistan på 1990-tallet. Her fikk han en allsidig opplæring i krigeryrket. Denne delen av boka er utvilsomt den sterkeste, den er spennende, fargerik og gir leseren en hel masse kunnskap om ting som stort sett er ukjente.
Siste del av boka handler om hans tid i London og til han trekker seg ut av arbeidet som spion og gifter seg og slår seg ned i Tyskland (?).
Jeg kan ikke noe for at jeg mer og mer oppfattet dette som en spennende fortelling. Ingrediensene tyder langt på vei at her står en eller flere profesjonelle forfattere bak og at de har laget et handlingsplott med godt danderte spenningsmomenter i seg. Hvis det hadde eksistert en slik person(er), er det mye som tyder på at han (eller flere) hverken er fra Marokko eller trukket seg tilbake til Tyskland. Dessuten er det enkelte steder at leseren kan undres over svake brist i selve sikkerhetshistorien.
Men la dette være. For dette er en spennende bok, fortalt på en slik måte at du fengsles. Dessuten har den en viktig brodd. Først og fremst rettes den mot de vestlige etteretningsorganisasjoner, deres måte å arbeide på og ikke minst å tenke på. Uvitenheten er formidabel stor, og dette gjelder ikke bare de som arbeider med vår sikkerhet men våre vestlige samfunn i det hele. Leseren vil fort se at det er vår egen uvitenhet – og fordommer – som her beskrives. Boka tar også grundig rotta på mye av den uvitenheten som hersker om den muslimske verden. En vil bli overrasket over å lese at den muslimske verden faktisk har verdier og kultur som på mange måter er oss totalt overlegen.
Først og fremst gir boka stor innsikt i dette. Derfor har den også stor verdi. Den fortjener å bli lest av alle som ønsker å vite litt mer om den verden vi lever i. Faktisk er boka også en god illustrasjon av disse dagers store NATO-dilemma i Afganistan.
Jeg velger å oppfatte denne boka på denne måten. Personen ‘Omar Nasiri’ glir i bakgrunnen. Selvfølgelig eksisterer han ikke – og har det noen gang eksistert noen som i detalj har opplevd akkurat det som beskrives?
Det betyr mindre, for det som boka skriver om er så virkelighetsnært og dessverre så aktuelt at vi forbløffes. Først og fremst av vår egen vestlige selvgodhet og fordommer.
