En sprø verden

Heleen van Royen: Den lykkelige hustru, Gyldendal 2001 268 s.

Lea, jeg personen i boken, er glad i livet sitt. Hun er gift med Harry som hun elsker. Harry tjener gode penger, og hun har klesskapet fullt av designer klær. Lea mener at nøkkelen til et godt forhold er å se hverandre minst mulig, og nyte stillheten når man er sammen, bortsett fra når det gjelder sex. Hun må ha mye sex.

En dag sprekker idyllen. Lea blir gravid. Hun vemmer seg. Hva med alle g-streng trusene hennes, og hva når kroppen hennes ikke lenger evner å tiltrekke seg menns oppmerksomhet. En morsrolle vil uten tvil ødelegge imagen hennes. “Svangerskapet varte i ni måneder og tolv dager. Etter ni måneder og tolv dager ble Harry far, og jeg ble mor. Vi hadde fått livstidsdom over natten.”

Etter en hard tangfødsel går det nedover med Lea. Hun vil helst ikke se barnet. Hun kan ikke fatte og begripe hvorfor alle er så lykkelige, moren hennes, Harry, svigerforeldrene? Skjønner de ikke at alt bare er nedverdigende. Hun legger en plan. Alt skal bli som før.

Lea blir syk. Hun blir tvangsinnlagt på et psykiatrisk sykehus. Etter
oppholdet begynner hun hos en psykolog. Dette blir starten på en opprivende selvransakelse. Hvorfor har hun aldri sørget over sin far som døde da hun var tenåring? Kanskje det nettopp er her hun kan finne årsaken til sammenbruddet.

Heleen van Royen er født i Amsterdam i 1965, og Den lykkelige hustru er faktisk hennes debut som forfatter.

Bortsett fra at fortellingen satte en støkk i meg hva fødsler angår, og at hennes person kan virke noe karikert og overdrevet i begynnelsen, vil jeg absolutt anbefale den. Boken trekker oss inn i Leas sprø verden med en mengde svart humor og detaljerte beskrivelser. Gjennom historien blir jeg både lattermild, sjokkert, vemmet og trist. Man forstår henne litt bedre til slutt.