Mads Gilbert: Natt i Gaza, Kagge forlag 2014, 186 s.
Som ved krigen i 2009 gjorde Mads Gilbert oppofrende arbeid som lege ved Shifa-sykehuset i Gaza under det israelske bombardementet i sommer. Denne boka dokumenter hva han opplevde i disse ukene.
Boka består mye av rent bildemateriale. Dermed blir det sterkt å oppleve Gilberts relativt kortfattede skildring av grusomhetene forøvet av en rik nasjon mot en fattig og innesperret befolkning.
Denne gangen er ikke Gilbert alene. Et stort antall utenlandske reportere og fotografer er der i motsetning til i 2009 hvor han og kollega Erik Fosse var de eneste vestlige innenfor som kunne fortelle hva som foregikk. FN har også sterkere engasjert seg på Gaza.
Derfor blir det rent ut sagt dobbelt tragisk å oppleve at israelske fly og stridsvogner beskyter og ødelegger skoler som eies og drives av FN. Også enkelte sykehus gikk de løs på denne gangen.
Det blir gripende å lese om og se bildene av noen av de mest bestialske sidene ved den menneskelige natur, eller kanskje langt over grensen for den. Du leser og ser bilder av en gammel mann med et barn i hånda som vifter med et hvitt flagg. I neste øyeblikk skyter en israelsk soldat dem rett ned. To soldater sitter flirende i luka på en stridsvogn og ser på.
Slike og liknende ting forteller Mads Gilbert usminket og nøkternt om. Det blir en framvisning av noe av det aller mest grusomme som menneskene kan få seg til å gjøre, jeg vil si faktisk på grensen av og kanskje litt over det du kan oppfatte som menneskenatur. For slikt kan umulig kalles menneskelig! Endog i dyreriket har vi ikke eksempler på liknende!
Du kan vanskelig forestille deg at det finnes ‘kristne’ nordmenn som støtter jublende dette og heier på israelerne, slik vi hadde nazister her hjemme som kunne juble over milliondrapene i utryddelsesleirene under annen verdenskrig. Er dette mennesker? Det er i hvert fall ikke den kristendom vi lærte på skolen som vi ser eksempler på her. Og det bør være et alvorlig tankekors for alle de langs den bløte kystribe som kan forvare slikt i religionens navn. Dette er hatet, grusomheten og en primitiv tankegang som menneskeheterns kanskje aldri noengang før har fått seg til å vise.
Kort sagt: bestialitetens historie.
Dette kommer bare opp mot de mest grufulle handlingene til nazistene under annen verdenskrig. Å ta livet av seks millioner rangerer kanskje fremdeles høyest, men å forsøke å utrydde en befolkning som dette innesperret som den er, med moderne våpen og teknologi kommer i tankegang ikke langt etter.
Mads Gulbert bruker mye av boka si til å skrive om palestinernes ukuelige mot og kampvilje. Han skriver om enkeltpersoner og hva de måtte holde ut men som fortsatt holder viljen til å leve brennende oppe.
Det gir håp.
