Michael Connelly: Siste skanse, Gylendal 2007, 345 s.
Amerikansk spenning og krim har ikke akkurat ord på seg for å lodde dypt. Som regel er det den nærliggende spenningsfaktoren som holder fortellingene oppe, godt satt sammen, nesten perfekt snekret og sydd – men ofte med innhold lik null.
Her har vi det motsatte. En bok med en etterforsker som gikk av med pensjon for tre år siden men lar seg lokke til å komme tilbake for å gå løs på haugen av å uløste tyve år gamle saker før de er blitt så gamle at de bare må legges vekk. Derav tittelen Siste skanse. Boken starter omstendelig og langsomt med nitid rutine-arbeid. Det er likesom du tar feil, er dette en amerikansk krim som er oversatt til norsk og gitt ut på Gyldendal?
Men da du er så godt som halvveis i boka ruller bitene i fortellingen opp. Selvfølgelig er det en hel-amerikansk slutt av den he-man typen vi ikke riktig helt liker. Men resten av de 200 siste sidene er ikke bare en økende spenningsfortelling. Det er også en fabelaktig krim fortalt med dyp sosial innsikt. Samfunnsperspektivet kommer med, enten det er å snakke om den lille mann/kvinne eller det er i det store perspektivet på styrende menn i viktige posisjoner.
Det er fiffig gjort for her streifer vi bort i sosiale tragedier, nynazisme og intriger på høyeste hold i politiet. Det virker som om forfatteren har et ekstra blikk på det siste. Det skandaleombruste Los Angeles-politiet får karakteristikken av at det så så mye dritt innad i egne rekker at mesteparten av tida deres går med til å granske hverandre.
Harry Bosch vender tilbake til politiet etter tre år som pensjonist. Han blir satt på avdelingen for uløste saker som skal ta en siste sjekk før de eventuelt legges vekk som uløste. I den første saken han får ramler han bort i et uløst mysterium fra 17 år tilbake. Etterforskingen avslører flere dimensjoner. Gradvis bygger det seg opp mot en spennende slutt.
Michael Connolly skriver om sosiale tragedier og mennesker med kjøtt og blod. Til amerikansk krim å være er boken overraskende ribbet for vold og fysisk handling. Mye foregår i sinnet – og betraktningene.
Uansett hvordan du snur og vender på det, dette er en toppbok som fortjener de absolutt beste karakterene!
