Øyvind Strømmen: Den sorte tråden, Cappelen-Damm 2013, 333 s.
Øyvind Strømmen følger en svart tråd av høyre-ekstremisme fra den ytret seg på 1920-tallet fram til i dag. Det er uhyggelig lesing. Selv om tråden er svart er den farget hele veien av rødt blod.
Dette er den andre boka forfatteren kommer med etter 22.7. For den første, om de ekstreme ytringene på nettet, fikk han stor ros. Det skal han også ha for denne boka.
Boka er en oppfølger og en utdyping av Det mørke nettet. Mens han i fjorårets bok gir en oversikt over de hat-ytringene som de siste årene har kommet på nettet, går han i Den sorte tråden et skritt videre. Han gir en historisk oversikt over høyre-ekstremismen med fascisme og nazisme som sentrale faktorer fra 1920-tallet. Det som er spesielt overbevisende er at han tar med kortere og lengre utdrag fra artikler og bøker. På denne måten trenger leseren bedre inn i den forskrudde og farlige verdenen som denne hatverdenen er.
For Norges del viser han at hatet mot jødene går helt tilbake til Eidsvolds-mennene og grunnloven av 1814. Her gremmes vi skikkelig.
Denne hat-tenkingen har resultert i én verdenskrig, folkemord på 6 milllioner og det verste terrorangrepet som har rammet Norge noensinne. Det er når vi får lest en framstilling som dette med et historisk overblikk som spenner over et hundre år og for Norges del atskillig lenger, at vi lettere kan se de uhyggelige sammenhengene og hvordan slikt tankegods ikke uten videre lar seg avfeie.
Øyvind Strømmen har valgt å følge bevegelser og personer i land etter land. Vi ser hvordan ytringer, handlinger og tankegods er felles og hvordan de løper sammen med den norske terroristens tanker, hvordan tankegodset hans er å finne i andre sammenhenger og i andre historiske epoker.
Det vi savnet i den første boka får nå en stor og utdypende plass. Vi får vite mer. Det gir svar på alle de spørsmål som mange hadde: hvordan kunne slikt skje?
Det har skjedd før. Tilsvarende tanker finner vi hos en Mussolini og Hitler og alle som senere fulgte. Opp til våre dager. Det er dette som er skremmende med høyre-ekstremismen. Forfatteren går nøye gjennom beskrivelsen av bakgrunnen for de partier og personer som har oppnådd en viss ‘suksess’ med sine forskrudde tanker. Hverken regjeringsmedlemmer eller dagens EU-ledere spares. Også vårt eget Fremskrittsparti får mange ord. Først og fremst for sitt brune opphav men også for leflingen gjennom tidene med stygge hat-tanker.
Forsåvidt sparer han ingen. Helt på slutten skisserer han kort hvordan galskapen går i sirkel, at mange av de forskrudde tankene også har falt i jord hos den ytterliggåernde venstresiden. Eksemplene han tar fram lar seg ikke benekte eller unnskylde.
Noe av det samme grøsset vi følte på slutten av 1980-tallet da nynazistene i Norge begynte å brøle og slenge rundt seg med trusler og bomber som lemlestet folk, fikk vi en gjennopplevelse med med denne boka. Bare synd at han hopper bukk over det desidert styggeste av alle nynazistgjerninger i Norge på dette tidspunktet: Hadelandsmordene.
Utvilsomt en av årets viktigste bøker så langt. Må denne bli lesestoff for såvel VG som for folk flest. Les og lær!
