Jacqelyn Mitchard: Der vannet blir dypt, 462 s., Cappelen 1997.
En typisk dame bok! Ja vel, denne boken handler om det å være kvinne, mor, kone og yrkesaktiv på en gang – en kvinne som skal få til alt selv det å dra på fest med gamle skolekamerater. At hun må ha med sine tre små barn er en selvfølge.
Hennes tre år gamle sønn blir borte og det viser seg at han antagelig er blitt kidnappet.
Vi følger resten av familien i hverdagen etter denne hendelsen og hvordan de takler/ ikke takler dette.
En mor som anklager seg selv og ikke har overskudd til de to andre barna og mannen.
En familiefar som gjør så godt han kan for å holde familien sammen. Og som har sin store Italienske familie som støtter opp rundt han.
Storebroren som skulle holde hånden til broren sin, men som slapp og tar alt inn over seg. Det er hans feil at broren blir borte og han er sikker på at moren mener det samme.
En bok som ikke gir deg de store opplevelsene. Men en bok som sier noe om hvordan omgivelsene kan snu opp ned på en familie. Samtidig som en forundres over hvor mye smerte noen kan tåle. Hvor henter en styrken fra?
