Jonas Gahr Støre: Å gjøre en forskjell, Cappelen-Damm 2008 342 s.
Midt i sin politiske karriere gjør Jonas Gahr Støre det dristige å utgi noe som i verste fall kan oppfattes som hans tilbakeskuende memoarer. Det er under et år til neste valg, noe som kan innebære farvel til den regjeringen han er utenriksminister i. Det er derfor litt av et sprang han foretar. Holder det?
Javisst. Mye av det som preger politikeren Jonas Gahr Støres offentlige framtreden gjentar seg i denne boken. Det er ukunstlet skrevet, ikke for store ord, rett på sak og lykkelig befridd for de vanlige politiske omformuleringene og flosklene. Han har også gitt boken undertittelen refleksjoner for å understreke at dette på langt nær er hans endelige bidrag når det gjelder memoarlitteratur. Nærmest i dagboksform går han gjennom aktuelle politiske saker. Til tider skriver han som en tenkende og reflekterende journalist.
Dermed skaper han med denne boken en unik mulighet til å fremme sin regjerings syn på aktuelle politiske saker. Det er en effektiv og grundig måte å drive det kan man i positiv betydning rett og slett kan karakterisere som propaganda for den politikken man er opptatt av.
Gahr Støre er kanskje den rød-grønne regjeringens fremste kort. Han er lykkelig befridd for det som rir omtrent alle politikere: evnen til å snakke i store ord og feite floskler. Han går rett på sak, snakker så folk forstår ham uten om og men og har innhold i sitt budskap. I tillegg kommer han ikke fra den etterhvert store familieklanen av kjente AP-folk hvor de fleste er i slekt med hverandre, selv om hans klassebakgrunn ikke akkurat tilsier LO-skolens trinn en, to og tre.
Han var i mange år stabssjef for statsminister Gro Harlem Brundtlandog fulgte med henne til FN-jobben i Geneve. Dette har gjort ham kjent og fortrolig med politikkens irrganger og spilleregler. Han er heller ingen eksponent for noen bestemt fløy innen AP, selv om det ikke er tvil om at han er godt plassert på den brede høyrefløyen i partiet, noe ikke minst hans klassebakgrunn forteller.
Derfor ser mange på ham som den som kan overta rollen til Jens Stoltenberg hvis det skulle bli nødvendig. Til og med ‘han Haakon’(Haakon Lie) snakker begeistret om ham.
Det er en ting som slo meg når jeg begynte å lese denne boken. Den har tydelig inspirasjon av andre – og mer enn tydelig er det Barack Obamasom ligger bak. Allerede før han ble valgt til amerikansk president har han utgitt flere memoarbøker, den ene er til og med kommet på norsk. Også den håpløse tittelen – Å gjøre en forskjell – henspeiler på Barack Obamas bok. Har ikke forlaget konsulenter som kan hjelpe til med slikt?
Jeg fant boken interessant og spennende. Gahr Støre har særlig fokus på nordområdene og han legger derfor stor vekt på forholdet til Russland og det han opplever på reiser og i møter med russiske politikere. Men også andre aktuelle saker går han gjennom, særlig Midt-Østen og Afganistan. Han er dessverre ikke hele veien hundre prosent befridd for svulstigheter som har lurt seg inn i enkelte steder uten at det forstyrrer leseropplevelsen. Dessuten skinner det gjennom at han, som alle oss andre, er fascinert av hvilken strålende innsats det lille Norge gjør på den internasjonale arenaen.
Her gjør han effektivt bruk av tall. Vi er et av verdens minste land når det gjelder folketall men tar vi med landområder og kontintalsokkel er vi blandt de 15 største landene i verden. Vi er verdens femte største oljeeksportør og den tredje største gasseksportøren. Vi kunne gå videre men vil bare her peke på den betydningen Norge har hatt i Midt-Østen.
En bok vi sterkt anbefaler.
