Aurora – Music of the Northern Lights
Grieg, Sibelius, Carl Nielsen, Alfvén, Rautavaara, Stenhammar, Wirén, Larssón, Järnefelt
Gøteborg Symfoniker dir.: Neeme Järvi Deutsche Grammophon 471 747-2
Vanligvis kan vi styre vår begeistring for samleplater. ‘The best of-‘ kategorien kan ikke regne med å finne den sterkeste tilhenger i denne sjel.
Men her må vi revurdere. Ikke bare det: her har vi en ypperlig innspilling. Det som i første rekke gjør denne innspillingen så bemerkelsesverdig er det fenomenale orkesteret som spiller og den innlevelsen som gis. Ta også med at dette er innspillinger foretatt over 15 år. Da skjønner man at det er et kvalitetsorkester og en mesterdirigent som er ute og går.
Dette er en samleplate som har lite med nordlyset å gjøre. Det er snarere snakk om musikk fra de nordiske land som her presenteres for et verdenspublikum. Og det er de mest tilgjengelige og populære stykkene vi hører. Av redsel for søtsuppekliss snudde vi oss da noen holdt denne CD’en fram for oss på konserten med dette orkesteret i Oslo sist uke.
Men så satte vi den på spilleren. Og ble fascinert fra og med andre spor. Den etterfølgende lyttinga ble fulgt av jubel og vi gikk fra fra tindetopp til tidetopp. Vi trodde ikke slikt var mulig.
Sviske på sviske, er det mulig å pakke inn slik musikk og få et hørbart resultat av det? Javisst! I denne settingen tåler vi mer enn godt å høre Solveig sang nok en gang. Det er forskjell på å spille Grieg og spille Grieg. Det får vi demonstrert her. Det er friskt gjort, og selv om stykkene er lettvektere og må tåle karakteren svisker, engasjerer det.
For Grieg kan de. Det er vel neppe det symfoniorkester i verden som har gjort så mye for å fremme Griegs musikk. Deres innspilling av den komplette Peer Gynt-musikken med Toralv Maurstad og Wenche Foss i talerollene var Grieg-årets store høydepunkt på CD-sektoren, og den holder ennå som referanseinnspillingen over alle andre.
Nå har de pånytt gjort en kjempeinnsats for å fremme nordisk musikk på verdensbasis. For denne utgivelsen på Deutsche Grammophon må vi anta har hele verdensmarkedet som siktemål.
Her må Grieg finne seg i å dele plassen med Sibelius, Carl Nielsen og andre ‘nordiske’ travere. Siden det er god plass på to fulle CD’er får vi også innslag av komponister som Järnefelt, Johan Halvorsen, Lumbye, Stenhammar – orkesterets sjefsdirigent de første femten årene – Wirén og Alfvén. Og se opp for førstesatsen av Rautavaaras arktiske symfoni, dette var en opplevelse!
Men først og fremst er det Gøteborg Symfonikersom gjør dette til en høytidelighet. Dette orkesteret kan vi ikke få nok av, og vi vil bare gjenta: det er det eneste orkesteret Oslo-filharmonien kan sammenlikne seg med på nordisk plan – til nød. Innspillingen vårt hjemlige eliteorkester gjorde med sine encores rekker ikke opp til støvlekanten engang på denne innspillingen.
. Det er elektrisk å høre et stort symfoniorkester dra til med musikk du har hørt så mange ganger før.
Det er bare at her hører du disse stykkene på nytt, på en ny og fascinerende måte!
