Elizabeth Knox: Vinbondens skytsengel, 291 s. Gyldendal 2001
Vinbondens skytsengel er skrevet av Elizabeth Knox, og er den første som utgis utenfor hjemlandet hennes, New Zealand.
En natt møter vi franske Sobran, en ung mann yr av vin og forelskelse. Mens han vandrer rundt på familiens vinmarker drømmer han om den vakre Celeste. Plutselig svimler det for han og han faller, men noen tar i mot han. Det er ikke et menneske, heller ikke et dyr, men et menneskelignende vesen med vinger.
Sobran blir først redd, så opplever han en sinnsro. En mannlig engel holder rundt han, og sammen ligger de bare der. Så titter han opp og ser engelens skjønnhet og ungdom, og et åpent uttrykk fullt av nysgjerrighet. Sobran begynner å fortelle om seg selv og sin familie, og ikke minst om sin håpløse kjærlighet til Celeste. Engelen lytter og gir han råd. De blir begge enige om å møtes til samme tid og samme sted hvert år.
Ved hvert møte oppdaterer Sobran engelen om hva som har skjedd siden sist. Han har fått sin Celeste, han har fått barn, han har dratt i krig under Napoleon…. Årene går og følelsene for engelen går fra vennskap over til lidenskapelig forelskelse, noe som får følger for dem begge.
Så vel som kjærlighet og vennskap, handler denne boken om synd og religion. Vinbondens skytsengel gir leseren et glimt inn i himmel og helvete…bokstavelig talt. Faktisk gir den oss en aldri så liten veibeskrivelse; “Langt mot sør er det en vulkan med en blå, svovelholdig sjø, som er en bakvei til himmelen“.
Jeg trodde ikke at engler fantes, men nå er jeg ikke lenger sikker…
Knox presenterer en spennende og fantasifull historie. Engelen vekker min nysgjerrighet, og jeg ønsker hele tiden å få vite mer om han.
Boken er ikke interessant hele veien. Den har sine dødpunkter. Selv om hun har delt kapitlene etter årstall kan den virke noe rotete og med mange franske navn å holde styr på.
