Walton: Bratsjkonsert (originalversjonen), Edmund Rubbra: Meditations on a Byzanthine Hymn op. 117, Bratsjkonsert op. 75
Lawrence Power – bratsj, BBC Scottish Symphony Orchestra, dir.: Ivan Volkov, Hyperion CDA 67587
Den bratsjkonserten av William Walton vi vanligvis hører er den reviderte versjonen fra hans senere år. Her er imidlertid originalutgaven slik den unge og begavete komponisten skrev den i 1928. Bratsjkonserten er gått inn som et av standardverkene for bratsj i orkesterlitteraturen. Derfor er det svært sympatisk å høre den slik den da unge komponisten opprinnelig så den. Det hører med til historien at ved urframføringen i oktober 1929 var det den unge tyske bratsjisten og senere komponisten Paul Hindemith som trakterte solopartiet.
Waltons samtidige Edmund Rubbra (1901 – 1986) er så å si et ubeskrevet blad i dag. Han var i sin tid mest kjent som eminent klaverutøver men hans komposisjoner innbefatter flere symfonier og konserter.
Bratsjkonserten er fra 1950-tallet. Det er et sympatisk verk som vi stifter bekjentskap med på denne CD-utgivelsen.
Men det verket som avgjort blir sittende er hans Meditations on a Byzanthine Hymn som er fra 1960-tallet. Bratsj er et instrument som gjør seg som soloinstrument, her helt alene hører vi hvordan den rike klangen i instrumentet beveger seg ned mot celloens fylde samtidig som det også kan få fram fiolinens lyse og klare klang. I et verk som dette står det enkle og klare tydelig fram. Slik minner det mye om Vaughan Williams’ Tallis-variasjoner.
Den engelske bratsjisten Lawrence Power spiller dsse tre verkene på en uklanderlig måte og gjør at vårt møte med bratsjen blir rikt. Et ekstra pluss må CD-selskapet Hyperion få. Det er et av de få som utgir CD-opptak med all lyden inntakt uten å ha filtrert den vekk eller barbert den på annen måte slik de store selskapene gjør i dag for å få presset mer musikk inn. Engelsk grundighet på overbevisende måte!
