Årets bok fra Per Petterson er viet ensomhet, den tomheten Arvid Jansen, forfatterrens alter ego, måtte føle da hans Turid forlot ham og den ene siden av senga ble kald. Det blir netter med grublerier hvor han overnatter i Mazda’en på parkeringsplasser nær naturen eller kjører lange turer rundt på Østlandet. Det blir et liv som alle nyskilte opplever, et rastløst jag fra pub til pub, tilfeldige damebekjentskaper og overnattinger han ikke etterpå vet hvor i byen er. Men det er også en bok hvor han tegner et portrett av familien på Veitvet, faren, moren og brødrene hvor fire av familien omkom i brannen i 1990 (Scandinavian Star) som ligger tungt over skildringen. Og det er ikke minst tegninger av de tre jentene hans, barna på vei til voksenlivet.
Per Petterson: Menn i min situasjon, Oktober forlag 2018, 295 s.
Per Petterson er Veitvet-gutten som har oppnådd betydelig internasjonal anerkjennelse og ikke minst priser for sine bøker. I mye av det han skriver finner vi ham selv, hans egen historie skinner så altfor tydelig igjennom. Så også i denne boka. Men noen selvbiografi er det langt fra.
Boka er gjenkjennelig på mange måter. Selve situasjonen er i store trekk lik for oss menn, det restløse jaget etter å finne en god og varm favn – som aldri er der. Men også hans beskrivelser av steder han oppsøker eller farer forbi, vi har alle vært der, kjenner oss igjen, Alfaset, Tonsenhagen og vagt pubene i byen selv om Storgata ikke var vårt distrikt. Det går til og med så langt at jeg uten vanskeligheter identifiserer enkelte personer fra min ungdom han nevner.
Det er også en annen dimensjon ved denne boka jeg likte: de stadige referansene til klassetilhørigheten. Frogner og Bærum er fremmed og mystisk land skilt av elva som en slags Berlin-mur, hva vil skje hvis han kjører bilen over dit, snakker de samme språk? Må han ha pass? De bisarre påkledningene til vestkantungdom, i denne boka kalt «de fargerike». Og så videre.
Selv uten egentlig rettlinjet handling er det en bok som etser seg inn i deg. Du blir tatt av tankene hans, kjøreturene, bybildet, hybelstedene – og frustrasjonene. Dette danner en rik bok, mer til å fordype tankene i enn å lese en retrospektiv handlingsfortelling rett fram. Det er en bok fylt ev refleksjoner, assosiasjoner og tankespill. Det er god og engasjerende skrevet.
