Ane Farsethås og Øyvor Dalan Vik : Essensielt – Litteraturens og filmens klassikere
Cappelen, 2005, 244 sider
Ane Farsethås og Øyvor Dalan Vik er kjent som henholdsvis litteratur- og filmanmelder i Dagens Næringsliv og har sammen skrevet boken Essensielt – Litteraturens og filmens klassikere. De går veien mer eller mindre kronologisk med litteratur og film i hver sin bolk. Til sammen er de innom 175 verk på veien fra ca. 2000-1000 år før Kristus med Gilgamesj frem til den nyste filmen som er Mannen uten minne fra 2002.
Essensielt – Litteraturens og filmens klassikere er et referanseverk, men det er samtidig en lett bok ment for den gjengse litteratur- og filmkonsument. Dette innebærer at det er mange store, kjente og elskede verk som ikke er inkludert, jeg tør påstå at enhver leser vil finne minst en film eller bok de vil mene mangler. Den første avgrensingen forfatterene har gjort er å begrense utvalget til skjønnlitterære bøker og fiksjonsfilmer. Det kravet de har satt er at verket skal representere noe nytt i sin tid og ha en kvalitet som gjør at det fremdeles er interessant i dag. Alle verkene er presentert med et lite bilde og en ”anmeldelse”. Fra verkene er det trukket linjer både fremover og bakover i tid.
Jeg begynte lesningen med å se etter Kill Bill, Emma, Gutter er gutter,Naiv. Super. og Ikaros. Letingen var fruktesløs, ingen av dem var med. Neste slagplan: Jeg leste forordet, der forfatterene ganske fremsynt har forutsett denne skuffelsen og prøvd å forklare hvorfor det måtte være sånn. Ny innfallsvinkel: Jeg lette opp verker jeg har lest eller sett. Blant de nyste filmene fant jeg Idiotene, Festen og Pulp Fiction. Sistnevnte er eksempel på en film jeg på langt nær likte like godt som opinionen. Etter å ha lest Øyvor Dalan Viks analyse av de for henne poetiske dialogene i filmen, lurer jeg på om jeg må gi filmen en ny sjanse ti år etter. Life of Brian er med som en representant for satiriske filmer fra midten av syttitallet. En mesterlig film som er like morsom i dag som da den ble skapt for tjueseks år siden. Jeg har ikke sett så mange gamle filmer og Essensielt minner meg på noen jeg føler jeg burde sett. Blant dem er Gudfaren som jeg bare kjenner gjennom utallige referanser og parodier, og De syv samuraier som jeg også føler jeg kjenner uten å ha sett.
Ane Farsethås’ omtaler av verk jeg kjenner fra før, som The importance of being Ernest, Peer Gynt, Stolthet og fordom, En midtsommernattsdrøm, Misantropen og H.C. Andersens eventyr er velformulerte og treffende. Denne delen av boka skaper også et ønske om å skaffe bedre kjennskap til klassiske litterære verk. Bokbolken slutter med American Psycho fra 1991, et kaldt og overfladisk portrett fra USA i overgangen mellom åtti- og nittitallet.
Essensielt er en lys og luftig bok, den er selvfølgelig ikke noe uttømmende referanseverk for film og litteratur. Det den tilbyr er inspirasjon til å fordype seg i klassiske verk på områdene og et innblikk i de store linjene gjennom områdenes historie. Jeg vil anbefale boken til alle som tror de kan leve med at de kommer til å synes at noe mangler.
