Theodor Kallifatides: Et enkelt drap, Oversatt av Kirsti Øvergaard, Bazar forlag, 2005, 286 sider
Et enkelt drap er Theodor Kallifatides’ første kriminalroman, han har nå gitt ut tre bøker med Kristina Vendel i hovedrollen. Et enkelt drap kom ut i Sverige i 2000. Kallifatides har tidligere gitt ut over tretti bøker i Sverige. Han er opprinnelig fra Hellas og flyttet til Sverige som 26-åring.
Det er tidlig i mai, isen har akkurat tint og Ismail Lazarevits har tatt med seg nevøen Kemal på fisketur. De får ikke noe napp, men plutselig får Kemal øye på en svart plastsekk som flyter på vannet. Ismail aner uråd, han tar en diskusjon med seg selv, men kommer frem til at han må tilkalle politiet. Først vil han forsikre seg om at det ikke er en tom søppelsekk. Han drar sekken inn mot land. Det er noe i sekken, Ismail som er ustø i svensk får elleve år gamle Kemal til å ringe politiet.
Sekken viser seg å inneholde liket av en ung kvinne. Nyansatte Kristina Vendel, sjef for avdelingen, står foran en utfordring når hun er ansvarlig for å oppklare et fem måneder gammelt drap med ukjent motiv, åsted og offer. I tillegg må hun gjøre det med begrensede ressurser og i et for henne ukjent miljø.
Theodor Kallifatides har skrevet boken i tredjeperson. Han veksler mellom hvem historien følger, og gir innblikk i tankene til personene som etter tur blir fulgt. Dette medfører at leseren blir litt kjent med mange av de involverte, men ikke spesielt godt kjent men noen spesiell. Påfallende mange karakterene tenker i svært filosofiske vendinger. Eksempler på dette er Kristina når hun tenker: ”Ventetiden er en politimanns viktigste medhjelper, for den som venter på politibesøk er ikke sorgløs lenger” og ” Sant og si hadde det speilende blikket hennes revet ned kjønnets piggtråd og fått lystens dugg til å legge seg der den pleier.” Videre tenker Østen Nilsson: ”Det nye var at han ikke kunne styre lengselen sin lenger. Ulven hans ropte på hennes måne. Når ville månen rope etter ulven”. Og den prostituerte Ilona som tenker ”To kvinner! Og de hadde ikke merket livet som fantes i henne og vannet systemet hennes av muskler og vev som en stille elv, og fikk huden hennes til å skinne matt som en hveteåker i ettermiddagslys”. Alle disse tankesprangene og kanskje det faktum at forbrytelsen er så gammel gjør at boken aldri tar helt av, den store spenningstoppen uteblir.
Et enkelt drap er en helt grei kriminalroman, verken mer eller mindre. Kan anbefales til anledninger der det duger med noe lett fordøyelig, strandturer, reiser eller lignende.
