Et eventyr

Det er et eventyr. Og en solskinnshistorie. For det som har skjedd The Simón Bolívar Youth Orchestra of Venezuela og ikke minst deres dirigent Gustavo Dudamel er nesten en historie for god til å være sann.

I løpet av få år har fattige ungdommer delvis rett fra slummen i Venezuela etablert seg helt i toppen av verdens symfoniorkestre. Og deres dirigent Gustavo Dudamel er i dag sjefsdirigent foruten for dette orkesteret også for for to av verdens fremste symfoniorkestre, Los Angeles Philharmonics og Gøteborg Symfoniker. Nå er de på Europa-turne og skal i slutten av uka spille i Oslo.

Du kan nesten ikke tro hva du ser: Brune og svarte ungdommer med skyggeluer vi helst forbinder med ghetto-ungdom, en strikruset afrofrisyre dukker opp fra messinginstrumentet, slik vi ser bildene fra en øvelse.

Dette orkesteret og arbeidet med musikk og ungdom i hjemlandet er noe helt for seg selv. Orkesteret er bare toppen av kransekaka, det representerer det ypperste av hva landet kan framby av musiserende ungdom. Sistema-prosjektet omfatter barn og unge som gies solid musikalsk utdannelse fra de omtrent kan gå. Det omfatter i dag kanskje over en halv million barn og unge. Ved å gi dem denne muligheten vekkes også deres selvforståelse og sosiale bevissthet.

Det er myndighetene i landet som holder prosjektet oppe. Enhver ungdom har rett til gratis utdannelse og instrument.

Det startet midt på 1970-tallet og har senere ekspandert. De siste årene har verden til overmål fått øynene opp for dette orkesteret og deres dirigent. De har kommet med en rekke CD-utgivelser og mest er det fargesprakende, temperamentsfull og mystisk musikk de spiller for oss, toner som stort sett er ukjente her på berget. Men også Beethoven, Mahler og som i Oslo, Tsjaikovskij, står på programmet. Musikken er fremragende framført. Hvordan får de det til?

Noe av forklaringen ligger kanskje i at de unge musikerne, mange av dem av indiansk avstamming, kommer fra en kultur som nærmer seg den ‘seriøse’ klassiske musikken på en helt annen måte enn vi i den nordlige delen av verden er vandt til. Her hjemme hviler denne musikken på århundregammel tradisjon og akademiske former. Noe helt annet blir det i Venezuela. Her kan man nærme seg denne musikken uten å være avhengig av rike foreldre eller velvillge sponsorer, her opptrer man utvunget like gjerne i en Mahler som i et fyrverkeri av latin-amerikanske danser!