Helge Evju: Klaverkonsert basert på Griegs skisser til klaverkonsert nr. 2 h-moll
Kaunas by’s symfoniorkester, Lina Krepstaite – klaver, dirigent: Petras Bingelis
Opptak fra Kaunas sommeren 2008
For litt over ti år siden utlyste Grieg-selskapet i Bergen en konkurranse om fullføring av de skissene Edvard Grieg etterlot seg til en tenkt andre klaverkonsert i h-moll.
Kulturspeilet har tidligere omtalt både konserten til Alberto Colla som vant konkurransen og Laurens Beeckmans konsert som er oppført en rekke steder i Belgia og Tyskland de siste årene. Ganske nylig fikk vi høre den tredje konserten, Helge Evjus konsert, i et opptak konsert fra Litauen i sommer.
I denne sammenheng finner vi det mest interessant å bry oss om de to konsertene som faktisk har gjort alvor av å bruke Griegs tonemateriale med respekt for den tids ramme fullt ut. Vi har all respekt for Collas verk, men finner utvilsomt atskillig mer glede i de to andre verkene av henholdsvis Beeckmans og Helge Evju.
Helge Evjus konsert ble ganske nylig framført ved den 12. Grieg/Ciurlionis-festivalen i Litauens nest største by Kaunas. Den ble også spilt på en konsert i Freia-salen i 1998. Mye av den begeistringen vi følte da vi hørte Beeckmans verk, opplevde vi også ved Evjus konsert.
Sagt rett ut: det finnes et mylder av ukjent Grieg der ute. Tonematerialet er Edvard Griegs men bearbeidingen og videreføringen er gjort av andre. Dette er en rikdom som vi burde bli atskillig mer oppmerksomme på!
Selv om konsertene til henholdsvis Beeckmans og Evju er tradisjonelle i den forstand at de ikke har trampet ut i noe modernistisk pling-plong, er de likevel svært forskjellige. Beeckmans har vært mest trofast mot Grieg i den forstand at han gjør bruk av Griegs tonemateriale fullt ut, og han legger a-moll konsertens form til grunn – åpningen og trompetfanfaren på slutten innkludert – også for sin versjon av h-moll konserten.
Anerledes er det med Helge Evjus konsert. Han føler seg ikke så bundet av Griegs skisser og har tillatt seg å endre noe på kanskje det mest spennende av temaene Grieg etterlot seg, ‘trolltemaet’, som han også har plassert et annet sted i konserten enn Beeckmans. Konserten hans står derfor fram mer helhetlig som en romantisk klaverkonsert. Han fullfører satsene fullt ut, skaper mer balanse i stoffet og gjør ikke som Beeckmans, stopper opp der Griegs tonemateriale tar slutt (slik Beeckmans gjør i sin førstesats).
Dessuten må vi tilføye, Evju-konserten inneholder noen utrolig vakre partier. Første gangen vi hørte den falt vi nærmest i staver over innledningen til annensatsen. Kanskje på grensen til det spekulative og søtlige melodiøse, men likevel. Dette gjorde inntrykk!
Dessuten har det første opptaket av Evjus konsert vi hørte med seg et svært godt orkester. Kaunas By Symfoniorkester er et velklingende og fyldig orkester.
Helge Evju forteller at ‘konserten går fra det primært lyriske og lekfulle i de to første satsene til en tragisk vending midtveis i adagioen, Griegs egen stemme faller utilslørt inn i det svarteste øyeblikket, mildt og trøstende, og derfra henter jeg kraft til å gå løs på finalen med krum hals og kjempe frem til en endelig triumf’.
Helge Evju er i det daglige ansatt som repetitør ved Den Norske Opera.
Mens Beeckmans konsert er et resultat fra en frisk entusiastisk ungdom som tydeligvis har respekt for og elsker i stor grad Griegs tonemateriale – dette er konsertens pluss! – er Evjus konsert litt mer ‘voksent’ anlagt. Den er bredere i formen og har et mer helhetlig preg over seg. Men også den er langt på vei interessant og sympatisk. Faktisk står disse to konsertene godt til hverandre.
Det eksisterer også flere fullførte versjoner av skissene til Griegs h-moll konsert fra konkurransen i 1997, blant dem en av amerikaneren Daniel Powers. Når vi nå har hørt tre av disse konsertene – og to av dem er virkelig spennende! – bringer dette fram en helt opplagt konklusjon: dette må jo det musikkelskenede publikum få anledning til å høre! Enten på konsert eller gjennom CD-opptak. Det er jo Griegs musikk som er ført videre (som hans ufullførte opera Olav Tryggvasson i sin tid, se vår omtale), og dermed er det bare av denne grunn interessant. Og øvrige versjoner, som vi ikke har hørt, kan også ha noe ved seg. Det er jo ikke slik at juryens dom i 1997 bør være den endelige dommen for historien. Etter vår mening står både Beeckmans og Evjus konserter for en rikdom som gir oss gode og store opplevelser. Hva med andre?
