Pål Gerhard Olsen: Pinse, Gyldendal 2003 390 s.

Familien samles til et pinsestevne i forfedrenes praktfulle hus i en fjord ‘et steds vestpå’. Slektsgalleriet er stort og tildels broket. Vi møter mange utgaver av slekta, bosatte som de er til langt inne i Sverige.
Hver og en av personene forteller sin historie på sin måte etterhvert som historien utvikler seg, taktfullt ført i en tone som særpreger de forskjellige personene. I løpets gang tårner det seg dramatisk opp, forfedrenes unevnelige misgjerninger dukker opp….
Det er i hvert fall ikke en kjapp historie Pål Gerhard Olsen forteller. Fortellingen er lang men i hvert fall ikke kronglete. Spenningen bygger seg umerkelig opp og etterhvert tar dramaet tak i leseren.
Du må titt og ofte ta en titt på det brokete slektsgalleriet bak i boka for å orientere deg. Men noen av typene er tatt med grov hånd og stilt ut som de bøllete eller latterlige personene de er. For å si det sånn, her får noe og enhver i vår samtid skrevet sitt i passet i tildels grove karrikaturer.
Dette er ikke underholdningsstoff, heller ikke tradisjonell krim. Men det er en god bok.