Bjørn Westlie: Fangene som forsvant – NSB og slavearbeidene på Nordlandsbanen, Spartacus forlag 2015, 260 s.
Et stort antall øst-europeiske krigsfanger ble i krigsårene satt til å arbeide med Nordlandsbanen, særlig i partiet over Saltfjellet. Anslagsvis nærmere 15 000 krigsfanger ble satt til slavearbeid her. En stor del av dem døde. Fangeleirene ble drevet av tyske Wehrmacht. Fangene fikk omtrent ikke mat og forholdene var forferdelige. De fleste av dem var russere, men også en stor del jugoslaver.
Hitler ville bygge Polarbanen helt til Finmark. Det ble derfor iverksatt store arbeider for å få til dette. Dette fant sted i samarbeid med NSB hvor toppledelsen var innforstått med at fanger ble brukt til umenneskelig slavearbeid. Etter krigens slutt ble dette tiet ned og forbigått. Norske myndigheter ville ikke gi Sovjet noe påskudd for å kreve erstatning for det arbeidet krigsfangene hadde gjort. Dessuten er det pinlig å bli minnet om at viktige samfunnsoppgaver ble løst i Norge under krigsårene med umenneskelig slavearbeid. Den kalde krigen utfoldet seg også på grotesk vis. Krigsgravene ble flyttet og gravmonumenter sprengt av norske offiserer.
Bjørn Westlies bok er en nøktern dokumentasjon om dette og sier mye om NSB’s dobbeltrolle under krigen. Også andre steder fant dette sted. Krigsfanger ble brukt til å fullføre Sørlandsbanen til Stavanger men dette skjedde i atskillig mindre målestokk enn i nord. Han nevner til slutt at de mest framstående NSB-lederne som gikk inn på samarbeidet med tyskerne med åpne øyne, fikk sparken i NSB etter krigen. Men andre viktige samfunnsoppgaver ventet på dem, blandt annet byggingen av T-banen i Oslo.
Arbeidet ved Nordlandsbanen er en del av norsk okkupasjonshistorie som vi i alle år etterpå ikke akkurat har satt pris på å bli minnet om. Derfor er det viktig at dokumentasjon som dette nå blir trukket fram. Likesom jøde-deportasjonene hvor norsk politi spilte en viktig rolle i å få sendt norske jøder til dødsleirene, må vi nå erkjenne at det er sider ved norsk okkupasjonshistorie som vi nå må ta fram og innrømme at alt ikke var like bra. Særlig de økonomiske sidene ved okkupasjonen må tåle å bli undersøkt. Norsk aluminiumsindustri opplevde eksempelvis i etterkrigsårene å etablere seg som en av verdens ledende med store aluminimumsverk og industrisamfunn rundt på Vestlandet. Vi trenger å bli minnet om at grunnlaget for dette var tyskernes behov for lettmetall og det var de som i virkeligheten bygde opp denne industrien for å skaffe materiell til sitt flyvåpen og krigsindustri.
En viktig bok på linje med bøkene om norske krigsprofitører og Marte Michelets dokumentasjon om jødedeportasjonene.
