Eirik Wekre: Incognito. Gyldendal forlag 2015 332 s.

Jeg er av dem som beklager et boka tok den vendingen den gjorde og at ingen maktet å holde Eirik Wekres fantasi mer i sjakk. For fantasi i løpsk flukt kan virke stikk imot sin hensikt, den kan ødelegge et lovende plott og en godt skrevet bok.
For Eirik Wekre skriver godt, det skal han ha. Han beveger seg også innen en verden hvor vi kjenner igjen trekk av mange kjente skikkelser og hendelser. Her opptrer en Siv Jensen nesten uten sminke og Arbeiderpartiets Pølse-Hansen dannen åpenbart et forbilde for en viktig rolle i handlingen. Dessuten tar forfatteren oss med i vår skakk-kjørte politikks verden, av personlig grådighet, mennesker som svikter sine idealer framfor midlertidig fortjeneste, av svik og forræderi.
Jeg liker bøker som skapes rundt en lest som dette. For det er mye i vårt samfunn som fortjener å bli stilt fram for det det er. Men man må holde fantasien sin noenlunde i stramme tøyler og være kritisk, ha som rettesnor «kill your darlings.»
Boka begynner med et attentat på den norske statsministeren. Handlingen utfolder seg med mange tråder i utrolig mange retninger og det hele ender i en over-fantastisk avslutning.
Synd, for jeg hadde ventet bedre av denne forfatteren.