Fantastiske Mutter

Anne-Sophie Mutter: Back to the future
Sibelius: Fiolinkonsert, Penderecki: Metamorphosen, Bartok: Fiolinsonate, Moret: En rêve, Bartok: Fiolinkonsert nr. 2, Stravinskij: Fiolinkonsert, Lutoslawski: Partita, Chain 2, Ravel: Tzigane, Rihm: Gesungene Zeit, Berg: Fiolinkonsert
opptak 1988 – 1997 Deutsche Grammophon 463 790-2 (fire CD’er)

Fantastiske Mutter! Hun tegner ut et helt århundre i musikken. Hennes Back-to-the-future konsept er stort, essensielt og viktig. Gjennom å fokusere og oppsummere hva somn har skjedd i det forrige århundret av musikk setter hun et viktig søkelys på den musikken som skapes i dag. Samtidsmusikken skal vi ta til oss – om vi skjønner den eller ikke. Den er morgendagens klassiske verk. Den er helt essensielt for at kunstmusikken skal overleve. Her tar hun ansvar som verdensberømt utøver.

Nå har hun gjort det igjen. Hun vet å stille seg i søkelyset, fiolinisten Anne-Sophie Mutter. Et år energisk konsertopptreden verden rundt med alle Beethovens fiolinsonater som endte opp med en flott CD-pakke, senere De fire årstidene med Trondheim-solistene og nå fire CD’er med helt sentrale verk fra forrige århundre. Konsertturneen Back to the future går i disse dager i London, Köln og Frankfurt – og nå foreligger de fire Cd’ene i tilknytning til turneen.

Det er plateselskapet som har redigert tidligere opptak – så vidt vi kan se er alle utgitt tidligere – og gitt ut denne samle-pakka. Men det er Mutter som uomtvistelig spiller og har konseptet, og her treffer fiolinisten en innertier i presentasjonen av det absolutt mest essensielle av hva som er skrevet for instrumentet de siste hundre år. Dermed blir disse fire CD’ene også en dokumentasjon over den viktige samtidsmusikken i det århundret vi har bak oss. Det blir også en presentasjon av de mest sentrale verkene og komponistene – og utøveren Anne-Sophie Mutter må finne seg i å stå i sentrum: mange av verken er skrevet for henne og hun framførte dem første gang.

Sibelius’ fiolinkonsert innleder samlingen og den avsluttes med kanskje det mest sentrale verket av samtlige i genreen det forrige århundret, Alban Bergs konsert, tilegnet ‘en engel.’ Det nesten helt moderne er representert ved Wolfgang Rihms konsert Gesungene Zeit fra 1991-92 og to verk av Witold Lutoslawski fra 80-tallet. Ellers er Stravinskij og Bartok på plass og kanskje vil noen savne Prokofiev eller Sjostakovitsj, Barber, Elgar og Walton, men noe bør vi også ha i vente av denne eminente fiolinisten. Og det vil ganske sikkert skrives fiolinkonserter i det nye årtusenet vi har startet på.

CD’en atskiller seg noe fra konsertprogrammet. Publikum får høre Leonard Bernstein’s Serenade mens CD-lytterne til gjengjeld får Bartok og Stravinskij.

Sibelius’ fiolinkonsert spilte hun inn i1995 med Staatskapelle Dresden. Hun gir en tolkning som klart atskiller seg fra det store grosset av innspillinger av denne konserten. Lavmælt, ydmykt framfører hun Sibelius, feiende der partituret krever det – men uten utvendighet og kunstig bravur som er blitt en vane for mange fiolinister med denne populære konserten.

Penderecki som komponist står hennes hjerte nær. Hun oppførte mange av hans verk fra tidlig av. Hans andre fiolinkonsert Metamorphosen er tilegnet henne og hun uroppførte den i sin tid. Deutsche Grammophon bruker her et opptak fra 1997 med London Symphony Orchestra som også ledsager henne på en pågående turneen med komponisten som dirigent. Men la oss ikke glemme at det var Mariss Jansons som ledet Gewandhausorkesteret da hun uroppførte denne konserten i Leipzig i 1995.

Med Lambert Orkis som akkompagnatør gjør hun Bartoks noe frivole fiolinsonate fra 1922, skrevet med bartoks’ke rytmer i fleng og med en bevisst hensikt fra komponisten at han ikke skulle stå Schönberg og Stravinskij tilbake i spørsmålet om modernisme i tonespråket! Bartoks andre fiolinkonsert fra 1939 er en slags tungvekter i denne samlingen, en konsert som i lengde og form er noe langt mer enn et konsertant stykke. Mutters innspilling er fra 1991 med Boston Symphony Orchestra.

Norbert Moret’s En rêve har som tittelen antyder metafysiske trekk over seg. Fiolinkonsert ble dedisert til og uroppført av Mutter i 1988.

Stravinskijs fiolinkonsert fra 1931 er i opptak helt tilbake fra 1988. Her boltrer Mutter seg i virtuost lekende spill. Lutoslawskis Partita og Chain 2 er tatt opp i 1991. Førstnevnte er komponert for og dedisert Anne-Sophie Mutter og stammer fra 1984-85 og sistnevnte kom istand etter at komponisten hadde hørt henne framføre den. Gjennom disse verkene viser hun hvilken sentral rolle hun har spilt for det skapende musikklivet her og nå.

Ravels Tzigane fra 1924 er det eneste stykket på disse fire CD’ene som kan kalles showpreget. Her får solisten rikelig anledning til å briljere med sitt virtuoseri.

Wolfgang Rihms fiolinkonsert Gesungene Zeit ble spilt inn i 1992. Det er et verk som som ikke er av de aller letteste tilgjengelige. Vibrerende puls føles ofte og det assosieres med hvisking og skyggevirkninger. Mutters fiolinspill er ydmykt i denne innadvendte konserten som alt er blitt en moderne klassiker og ble skrevet for henne i sin tid. Da vi hørte dette verket første gang for et par år siden med Oslo-filharmonien tok det oss ikke umiddelbart. Vi syntes det savnet et uttrykk og spenning. Gjennom denne CD-innspillingen og i den sammenhengen Mutter setter verket, tvinges vi til nøyere og mer ydmyk tilnærmelse. Og da vokser det kanskje mer til sin rett.

Fiolinkonsert glir nesten organisk over i Alban Bergs fiolinkonsert. Dermed viser hun oss at det som ble skapt i 1930 ikke er så vesensforskjellig fra 1990 og tvinger oss til å åpne ørene for Rihms musikk.

Hun avslutter denne samlingen av fire CD’er med kanskje det verket som er blitt stående som det mest betydningsfulle av alt som er skapt i det forrige århundre av verk for fiolin, Alban Bergs fiolinkonsert som han kalte Til en engel. Innspillingen er med Chicago Symphony Orchestrafra 1992. Høyreist avslutter hun disse CD’ene med denne konserten.

Med denne CD-pakka markerer hun seg som den kanskje mest toneangivende av alle fiolinister i dag. Hun setter dagsordenen, og peker på det som er helt essensielt, også i vår nære fortid. Hun vil oppsummere hva som ble skapt det forrige århundret, og forsøke å antyde hvilke verk som har vært så betydningsfulle at de vil overleve for framtiden. Dette er prisverdig for det er mye av musikken på denne CD’en som må lyde både rart og modernistisk for enkelte (men de kan jo trøste seg med hennes Beethoven og Vivaldi).

Det er her hennes store fortjeneste ligger. Selv om hun kunne surfe godt på det atskillig mindre kompliserte klassiske repertoaret, trekker hun fram samtidsmusikken og kvier seg ikke for å spille selv den mest kompliserte musikken. Her har hun et viktig budskap og legger et signal om at utøvere med kjendisstatus også må ta seg tid til å spille den ‘uforståelige’ musikken. Det som skapes i dag, vil bli klassikere i morgen. Og vær sikker på at Beethovens fiolinkonsert sikkert låt like fremmedartet for den tids ører som Rihm og Lutoslawski gjør i dag.