Åsne Seierstad: Bokhandleren i Kabul, Cappelen 2002 283 s.
Journalisten Åsne Seierstad, som også var en av programlederen i årets tv-aksjon, har gitt ut en bok om Afghanistan etter Tallibans fall. Hun tilbragte 4 måneder hos en afghansk familie i Kabul, hvor mannen i familien driver en bokhandel, og vi følger bokhandleren, hans to koner, deres barn, barnebarn og resten av den store familien gjennom små og store sorger og gleder. Afghanistan er et lappeteppe av historier, skikker og tradisjoner, og Åsne Seierstad skildrer alt med varme og realisme.
Visste du f.eks. at da Talliban kom til makten, forbø de drager, p.g.a. unyttige konsekvenser som veddemål og dødsfall? Og at sko med harde hæler var bannlyst fordi lyden av kvinnesko kunne virke distraherende på menn? Eller at i deler av Afghanistan er homoseksualitet utbredt? At det stillferdig er akseptert at gutter med tung øyesminke og blomster i håret svinser flørtende rundt? Nettopp disse pussige historiene krydrer boka og ga flere aha-opplevelser.
Men det aller beste er beskrivelsen av hvordan er å være kvinne i dette landet hvor menn har hatt makten så lenge at det er ingen som stiller spørsmålstegn ved det. Åsne Seierstad gikk selv med burka for å slippe uønsket oppmerksomhet som alene, europeisk kvinne, og hun skriver virklighetsnært om hvor ubehagelig den føles. Hvordan den er konstruert slik at kvinnen bare kan se rett frem, slik at mannen kan følge med på hva hun ser på. Om hvor lite luft den slipper inn, og det er konstant fare for å snuble fordi man ikke ser hvor man setter føttene sine.
Jeg liker denne boken fordi den tar opp et viktig tema, og at den gir et mer nyansert bilde av dagens Afghanistan enn det som kommer gjennom nyhetene. Men når det er sagt, er jeg også dessverre skuffet. Mange partier i boka synes jeg var kjedelige, det blir for mye hverdag og uinteressante detaljer om livene til de forskjellige familiemedlemmene. Jeg ble aldri helt revet med. Men boken er nominert til Brageprisen og fått mye heder og ære, og den er vel verd å lese.
