Fargerike og varme østkantfortellinger

Jennifer Worth: Nytt liv i East End (Call the Midwife), Vigmostad Bjørke forlag 2013 379 s.

Jennifer Worth’s selvbiografiske fortellinger fra sin tid som ung sykepleier på Londons østkant, Docklands, på 1950-tallet er en fulltreffer av en bok. Varm, fargerik, levende, godt fortalt og uten skjemmende sosialporno.

Jennifer Worth arbeidet som jordmor tilknyttet et søsterhjem som i utgangspunktet var et anglikansk kloster. De arbeidet med fødsler, hjelp og kontroll i et strøk fullt av kriminalitet, fyll, prostitusjon, vold og bombekratere fra krigens dager. De stilte opp for de vanskeligst stilte i en tid som ennå var preget av stor fattigdom og nød. Hun gir et levende bilde av hvordan det var den gangen, men unnslår heller ikke at hun var en ung jente med alt hva det medfører.

Hennes framstilling av de menneskene hun møtte er full av ærbødighet. Hun ble glad i disse menneskene, på tross av at hun i begynnelsen omtrent ikke skjønte det kvidder av det cockney-språket de snakket. Boka er full av levende personer, også av originalene blant søstrene og de andre sykepleierne.

Her får vi en skildring av et London som fortsatt hadde foten i eldre tiders elendighet og fattigdom, ikke minst smog’en som herjet stort. Og det nærmest intitusjonaliserte klasseskillet og den tenkingen det medfører.

Jennifer Worth er en forfatter av rang. Hun gir sine fortellinger en litterær form av høy kvalitet. Ikke rart at de nå danner grunnlaget for TV-serier som vi snart skal få se her hjemme. Vi er blandt de som gleder seg!