Oslo Konserthus 24.3.2011 Borodin: Polovetsiske danser utdrag, Rachmaninoff: Klaverkonsert nr. 2 c-moll, Kodaly: Danser fra Galanta, Stravinsky: Ildfuglen suite nr. 2, Oslo-filharmonien, Simon Gaudenz – dirigent, Simon Trpceski – klaver
Det var ikke akkurat formell musikk i de vedtatte akademiske formene som sto på programmet for Oslo-filharmonien til denne konserten. Spektakulære og fargerike verk fra musikkllitteraturen med musikk som hadde sin bakgrunn fra Øst.Europa, enten som bearbeidet folkemusikk eller som utgangpunkt i tradisjonelle eventyr og sagn. Tilretteleggelsen var også foretatt med stor hånd, her var stor orkesterkunnskap anvendt for å fargelegge verkene. Som pluss fikk vi et stykke orkester/-klavermusikk fra Makedonia som ekstranummer av pianisten Simon Trpceski som selv er fra Makedonia.
Rachmaninovs andre klaverkonsert og framføringen av denne av Simon Trpceski var likevel konsertens desiderte høydepunkt. Han er en av de fremste navn blant pianister i verden i dag og han gjorde ikke dette til skamme i denne konserten som har en sentral plass blant klaverkonserter på linje med Griegs a-moll konsert og Tsjaikovskijs b-moll konsert. Det var også en viktig konsert for Rachmaninov. Den førte til hans gjennombrudd som komponist og som utøvende storpianist skapte han et verk som han virkelig kunne utfolde seg i med de store hendene og lange fingrene sine.
Konserten er bredt og stort anlagt. Simon Trpceski mestret til nær fullkommendehet dette og dro oss med på en reise fra de første distinkte klaverakkordene og gjennom de brede strykerklangene til sluttstrek.
I tillegg er Simon Trpceski en person med en vinnende personlighet. Han henvender seg til publikum ikke bare med strålende spill men får også kontakt gjennom velvalgte ord – innledet med ‘god kveld‘ på norsk. Om Rachmaninovs klaverkonsert er kontinentalt anlagt, tok han til gjengjeld igjen med det makedonske ekstranummeret.
Kveldens opprinnelig annonserte dirigent hadde meldt forfall og den unge sveitseren Simon Gaudenz inntok podiet i stedet. Selv om framføringen selvsagt måtte bære preg av dette viste han seg fra en svært sympatisk side.
Selv om vi foretrekker Borodins Polovetsiske danser i den fulle versjonen med kor er dette likefullt spektakulær musikk som ofte er benyttet i annnen sammenheng som eksempelvis film. Derfor er dette toner vi alle kjenner. Fargerik musikk opplevde vi også med den ungarske folkelivsskildringen til Kodaly og ikke minst med Stravinskijs andre orkestersuite fra Ildfuglen.
På tross av at konserten selvfølgelig kom til å lide noe under sykfomsforfallet ble det likevel en fargerik kveld med stor orkestermusikk og ikke minst med en svært sympatisk storpianist i hovedrollen.
Gledelig å oppleve mye folk og særlig ungdom til denne konserten!
