Det ble en konsert med humør og fest. Tittelen på denne konserten var Rule Britania, sånn sett noe forvirrende. For kveldens hovedverk, fiolinkonserten til Panufnik, er skrevet av en polsk komponist som riktignok oppholdt seg mye i Storbritannia og til slutt fikk britisk statsborgerskap. Händel er tysk, kveldens solist og orkesterleder er født i Moskva. Kanskje skulle denne tittelen heller angi at Storbritannia tar opp i seg eller samler folk fra alle verdensdeler, også i musikken. For det felles her hos komponister og utøvere er opphold i Storbritannia.
Universitetets Aula 2.2. 2016 Rule Britannia! Gustav Holst: St. Pauls Suite op. 29, nr. 2, Henry Purcell: Chacony for strykere i g-moll, Z. 730, Andrzej Panufnik: Fiolinkonsert, George Friedrich Händel: Concerto Grosso, op. 6 nr. 1, Benjamin Britten: Variations on a Theme of Frank Bridge, op. 10 Det Norske Kammerorkester, Alexander Sitkovetsky, leder og fiolin
Da ble det lettere å la seg føre med på bølgen av herlig og feststemt musikk, som det heter i sangen: ‘Rule the waves’.
Alexander Sitkovetsky er en fargerik og utadvendt musiker. Dermed var han i stor grad med på å sette liv og humør til musikken. Det merket vi allerede i det innledende verket, St. Paul-suiten av Gustav Holst. Godt hjulpet av Aulaens mektige akustikk ble det en feststund.
Fiolinkonserten til Panufnik ble skrevet på begynnelsen av 1970-tallet på en tid da komponisten hadde fått politisk asyl i Storbritannia. Konserten var for oss et nytt bekjentskap. Særlig inntrykk gjorde ‘vingeslagene’ i tredjesatsen, brå stopp og start som kunne minne om fugler i flukt.
Panufnik speiler det urolige 1900-tallet både som person og komponist. Han oppholdt seg på 30-tallet først i Wien og ble der kjent med den andre Wienerskolens musikk, dvs. Schönberg, Webern og Alban Berg, men han var ikke så begeistret for deres musikalske uttrykk. Etter den tyske anneksjonen av Østerrike reiste han til Paris og London. Under den tyske okkupasjonen oppholdt han seg i Polen. Sammen med Lutoslavski dannet han en pianoduo og han skrev sanger for motstandbevegelsen. På 1950-tallet kom han til å oppholde seg mye i Storbritannia hvor han etterhvert fikk politisk asyl mens han ble erklært som ikke-person i Polen. I dag anerkjennes han som en av Polens betydeligste 1900-talls komponister.
Händel er festmusikk og Britten’s gjennombruddsverk, Frank Bridge-variasjonene, fulgte opp som fargerik og humørfylt musikk, ikke minst i utøvelsen. En sats av Britten ble gjentatt som ekstranummer.
Dette var en festkveld som livet opp i vintermørket. Da bryr vi oss heller ikke om konsertens navn og nyter heller det vesentligste: den herlige musikken framført av et kammerorkester i storform ledet av en fargerik musiker.
