Paul Sussman: Tempelets hemmelighet, Oversatt fra engelsk av Monica Carlsen, Cappelen, 2005, 512 sider
Briten Paul Sussman bor i London ti av årets tolv måneder, der han jobber som frilansjournalist og skriver spenningsromaner. De resterende to månedene, oktober og november, dyrker han sin andre lidenskap, arkeologi. Da jobber han som offisiell dagbokforfatter for den første ekspedisjonen på 70 år som har fått tillatelse til å lete etter nye gravkamre i Kongenes dal i Egypt. I Tempelets hemmelighet utnytter han begge sine lidenskaper, når han lar en av sine hovedpersoner være hobbyarkeolog og en annen være frilansjournalist. Tidligere har hans roman Kambysses tapte hær kommet på norsk (2002).
Yusuf Khalifa jobber som førstebetjent i Luxorpolitiet. Han er muslim. Han har en kone han elsker og tre barn. Khalifa ville egentlig vært arkeolog og kjederøker seg gjennom tilværelsen. Han blir tilkalt til et mistenkelig dødsfall, den gamle hotelleieren og hobbyarkeologen Piet Jansen er funnet med en jernstang gjennom hodet. Det viser seg raskt at det hele er et uhell, men den påbegynte etterforskningen har virvlet liv i gamle minner for Kalifa. Han klarer ikke fri seg fra fellespunktene mellom denne saken og den første drapsetterforskningen han var med på for femten år siden. Drevet av skyldfølelsen over å ha dømt feil mann trosser Kalifa sine overordnede og setter i gang etterforskning av den gamle drapssaken. Den drepte bodde i Jerusalem og Khalifa tar kontakt med Arieh Ben-Roi for å få tak i noe bakgrunnsinformasjon om offeret.
Arieh Ben-Roi er kriminalførstebetjent i Jerusalem. Han er jøde. For ett år siden mistet han sin vakre, elskede Galia i en terroraksjon. Siden den gang har tilværelsen hans vært tom, omtrent for hver gang Khalifa tenner seg en ny sigarett, tar Ben-Roi seg en god slurk av lommelerka. Ben-Roi føler seg ikke forpliktet til å hjelpe ”den jævla, udugelige araberen”, men noe får ham allikevel til å gjøre noen enkle undersøkelser for ham. Opplysninger som kommer frem puster liv i Ben-Rois sovende yrkesstolthet og han lar seg bli dratt lengre og lengre inn i etterforskningen av saken.
De to førstebetjentene liker hverandre ikke, de nærer en dyp mistillit til hverandre allerede fra starten. Imidlertid er de egentlig ganske like, de er tøffe og dyktige politimenn, og de er hederlige. Saken de etter hvert samarbeider om viser seg å være større enn noen av dem kunne drømt om.
Layla al-Madani er frilansjournalist. Hun er halvt engelsk og halvt palestinsk. Hennes far, og største kjærlighet i livet, var lege. Han ble drept foran Layla på hennes femtenårsdag av sine egne, fordi han ikke kunne gå forbi en skadet jøde uten å hjelpe. Etter denne opplevelse har Layla stengt alle mennesker ut av livet sitt, hun føler seg alene i verden. Hun får et brev med tilbud om et scoop, først avfeier hun brevet som vås, men så lar hun seg rive med. Hun får tydet et dokument som fulgte brevet og snart legger hun ned alt annet arbeid for å følge sporet. Layla skjønner også snart at her er det mer enn en førsteside som står på spill…
Fra hver sin kant graviteres de tre mot sentrum av samme sak. En sak som har sitt utspring fra 70 år etter Kristus.
Paul Sussman har skrevet en thriller fra et miljø der fordommer og mistanker er en del av dagliglivet. Alle som er delaktig i boken har mistet noen de har hatt kjær på grunn av ”de andre”. Historien gjør samarbeid nesten umulig. I begynnelsen er Tempelets hemmelighet litt stillestående, det er mange mennesker som skal introduseres, mange fremmede ord og mye religion og politikk som må forklares. Den lille kneika er absolutt verdt å bære over med, for snart tetner intrigene og boka blir mer og mer spennende. Få genre forplikter så mye som thrilleren, Tempelets hemmelighet innfrir absolutt. Her er det spenning til siste slutt, kan de tre stole på hverandre? I tillegg til å være både underholdende og spennende er det også mye å lære om både historie og Midtøstenkonflikten. Les boka, men vær advart: etter et punkt er den svært vanskelig å legge ned.
