Peter Fröberg Idling: Sang til den storm som skal komme. Gyldendal 2014, 318 s.
Det er flere sider som fascinerer ved Peter Fröberg Idlings roman-debut. Den er ikke bare godt skrevet men skaper en spesiell stemning for sin setting: Kambodsja midt på 1950-tallet, regnet, den mektige Mekong som glir majestetisk og stille forbi, den spesielle blandingen av fransk kultur og tradisjonene av en flere hundre år gammel høyttstående khmer-kultur.
Men det mest spennende er likevel at forfatteren har skrevet en roman med bakgrunn i det som faktisk skjedde og med historiske personer i hovedrollene. Mye av det han skriver må også sees mot den virkelige tragedien som utspant seg tyve år etter at handlingen i denne romanen fant sted. Det er denne blandingen av fiksjon og virkelighet som skaper en utrolig leseropplevelse.
De tre personene vi møter, Saloth Sar, Sam Sary og Somaly er dypt personlig involvert i hverandre. Handlingen i boka finner sted i løpet av noen uker i 1955 da de første valgene i Kambodsja fant sted. Både valgene og det som skjedde med dem personlig – lar forfatteren oss ane – får sterk betydning for deres senere valg i livet og dermed også for landets sjebne.
Salong Sar ble etterhvert kjent under navnet Pol Pot. Vi møter ham som en ung og populær lærer i fransk lyrikk om dagen. Om natten driver han politikk og konspirerer under jorden i ferd med å bygge opp landets kommunistparti. Sam Sary er makthavernes fremste mann etter operetteprinsen Sihanouk. I boka framstilles han som en svært bøllete og usmakelig mann.
Somaly også kjent under navnet Seoung Son Maly, er Saloth Sars ungdomskjæreste. I løpet av de få dagene handlingen i boka finner sted beveger hun seg fra ham og dras mot den kjente ministeren Sam Sary. Deres forhold kom etter noen år til å få sjebnessvangre konsekvenser og førte til Sam Sarys politiske fall, også til at han ble myrdet (dette skrives ikke om i romanen). Det underforståtte og usagte har derfor mye å si for handlingen disse ukene i 1955. For hva hadde skjedd om valget hadde gått riktig for seg og de to ungdomskjærestene hadde fått hverandre? Hadde landet unngått sin ufattelig tragedie? Det er dette som fascinerer sterkt og gjør boka til en roman du ikke legger fra deg uten videre. Spørsmålene melder seg kontinuerlig underveis.
Forfatteren har oppholdt seg flere år i Kambodsja som bistandsarbeider. Han kjenner derfor landet, folket og skikkene ut og inn og kan skrive levende om byen Pnom Penh, søla, boulevardene, sykkeldrosjene og røyken som stadig stiger opp fra franske Gauloise der mennesker treffes. Han har tidligere utgitt debatt-boka Pol Pots smil hvor han tar oppgjør med alle de vestlige delegasjonsreisende på 1970-tallet, også fra Norge, som rapporterte tilbake om alle de lykkelige menneskene de møtte i ferd med å bygge sosialismen. Midt under den verste terroren da kanskje innpå to millioner satte livene til.
Denne romandebuten er noe helt uvanlig i vår bokverden. Må leses!
Idling:
Pol Pots smil
