Stravinskij: Ildfuglen (original ballettmusikk), Petrusjka, Philharmonia Orchestra dir.: Robert Craft, Innspilt London nov. 1996 – februar 1997
Naxos 8.557500
Det hevdes at dette er den første innspillingen av den originale musikken til Ildfuglen (1910). Det får bli en påstand, men uansett er CD’en fascinerende. Det er svært spennende å høre denne musikken før Stravinskij reviderte den for for tredje og endelige gang i 1947.
Det er denne siste versjonen verden er blitt vant til å høre. Det er den som spilles i konsertsalene og finnes på alle de uttallige CD’ene med denne musikken. Derfor er det fascinerende å høre denne musikken i original form, klart forskjellig fra det vi er vant til. Her er mange musikalske fraser og hele partier vi aldri har hørt før. Ikke minst, verket er betydelig lengre enn alle andre versjoner.
Det er ikke til å stikke under en stol at Stravinskij ble en svært erfaren komponist og orkestrator og at 1947-versjonen selvfølgelig er den beste som foreligger. Men 1910-utgaven gir også noe som 47-utgaven ikke gir, den gir magi og spenning på en helt annen måte. Vi opplever pånytt noe av magien som lå bak Stravinskijs tonesetting av denne fabelen som ble skrevet som ballettmusikk. Ikke minst, her går vi rett i hans lærer Rimskij-Korsakovs verden, også han skrev musikk knyttet til dette eventyret, Katschev den udødelige (1901).
Det er dette som er noe av det fascinerende med denne musikken, vi går inn i gamle sagn og eventyr og opplever dem pånytt. Men ikke minst, vi opplever Stravinskij slik han skrev et av sine hovedverk – i original!
Legg da på at vi får en spenstig utgave av Petrusjka, men her har man holdt seg til Stravinskijs reviderte 1947-versjon. I følge Robert Craft, skal den være så forskjellig fra originalen og så klart bedre, at noe alternativ fantes ikke.
Det var i de fire årene fra 1910 til 1914 at unge Igor Stravinskij satte musikkverdenen på hodet med sin fantastiske musikk til de tre ballettene Ildfuglen, Vårofferet og Petrusjka. Aldri før hadde man opplevd slike toner og Vårofferet ble kanskje selve århundrets viktigste verk. Orkestreringen er spenstig og fargerik, koloritten rik, rytmen vill, akkordene dissonerende og tonene bobler av liv. Først og fremst, dette er nytt, det er det nye århundret som melder seg på.
Ildfuglen er det første av disse tre verkene og det som klarest har bånd i seg mot den “gamle” verden, de tonale akkordene og senromantikken. Men også her er rytmene nye og verket varsler det nye i musikkhistorien.
Det er Stravinskij-kjenneren og vennen Robert Craft som står for denne innspillingen som er gjort med Philharmonia Orchestra. Fascinerende!
