Morton Feldman: The Viola in my Life (1970-71), Marek Konstantynowicz – bratsj, Cikada Ensemble, Kringkastingsorkesteret dir.: Christian Eggen
ECM 1798
Stille toner med bratsjens sørgmodige uttrykk i enkle strøk når fram til deg. Morton Feldmans komposisjon er et firedelt verk, hvor de tre første består av en solobratsj og et mindre ensemble – her Cikada Ensemble – med sprø og forsiktige toner som ikke tar ansats av å tegne det store landskapet men heller forsøke å nå inn til oss med små miniatyrer.
Morton Feldman (1926-1987) skrev disse fire stykkene mellom august 1970 og mars 1971. Bratsjen står i sentrum og det er åpenbart at Feldman, som mange andre i jazzverdenen, har sett på de fascinerende klangmulighetene som ligger i dette instrumentet. Bratsjen har en mørk klang. Men det er også en fiolin med alle dens muligheter for å uttrykke seg. I dette spennet lar Feldman instrumentet spille seg ut.
Feldman skal en gang ha uttalt at han opplever ofte musikk som å male ut med toner. I disse stykkene følger vi enkle toner og klanger som bratsjen “maler” fram, fulgt av et enslig piano eller celesta, av og til brudt opp med stillfarende toner fra en klarinett eller fløyte. Slagverket når inn med svake lyder. Du kommer inn i et fascinerende landskap. Kanskje har dette sammenheng med at han gjennom sitt vennskap med John Cage i sin tid traff mange kjente abstrakte malere, som Jackson Pollock, og lot seg fascinere av deres verk. Han skrev forøvrig en opera hvor Samuel Beckett laget librettoen.
Fjerde del, med Kringkastingsorkesteret, er som en slags oppsummering av de tre første stykkene. Her får bratsjen prøve seg mot et helt orkester. Gjennom dette hører vi hvordan dette “skyggeinstrumentet” egentlig er så sentral for vår vestlige klangverden.
Marek Konstantynowicz var tidligere sentral polsk jazzmusiker før han dro til Norge og ble med i Cikada Ensemble. Det er ingen virtuos bratsj-musikk han serverer, snarere er det innadvedt stille musikk som fascinerer med sin klangverden.
