Ferdinand Finne

Thore J. Elton: Ferdinand Finne, Gyldendal forlag, 296 s.

Den dagen Ferdinand Finne ville ha fylt 90 år foreligger boka om han, skrevet av vennen Thore J. Elton.

Det er en fascinerende historie vi presenteres for. Kunstneren, livsnyteren og internasjonalisten Ferdinand Finne står her fram for oss på en svært levende måte. De siste 10-15 årene av sitt liv var han en av Norges mest folkekjære personligheter. Men det var ikke bare tegningene og maleriene, han var også forfatter av en rekke personlige reiseskildringer fra Middelhavet, de greske øyer i særdeleshet. Han laget kostymer på Nationaltheatret og sin ungdom var han en meget habil pianist.

Det er en fascinerende verden vi presenteres for. Flere av sine gutteår tilbrakte han hos besteforeldrene. Ferdinand Egeberg– han som innstiftet æresprisen – var etter Oscar IIs kroning blitt kabinettskammerherre og dermed kongens nærmeste mann i Norge. Hjemme i Oscarsgate holdt de store middager og selskapeligheter. Det herskapelige men lukkete miljøet i huset til besteforeldrene var det nærmeste man kom til adelskap i Norge. 

Senere ble det kostskole i England, tilbake til Oslo, men den unge Ferdinand Finne nektet å innordne seg og ta handelsskole elller bli jurist som faren, høyesteretttsadvokaten. Det ble reiser til Paris, Roma og Lyon i stedet. Dermed starter det fascinerende livet til Ferdinand Finne. som strakte seg fra 30-tallet fram til han døde i fjor.

Han møtte en rekke av tidens mest framtredende kunstnerpersonligheter, og hørte Rachmaninov og Prokofiev spille i Paris. Alltid på søken, reise med lange opphold ved Middelhavet. Det ble folkekjære reiseskildringer ut av det og innimellom også kostymeoppdrag for Nationaltheatret.

Han kom inn ved teateret på 30-tallet og kreerte kostymer i den helt store stil. Men fast tilknytning passet ikke den søkende kunstnersjelen, selv om han tok oppdrag ved teateret nesten til det siste.

Det er bøkene han er mest kjent for. Her fikk han et stort publikum og det er ikke å ta for sterkt i påstå at han vant de flestes hjerter og ble folkekjær med sine reiseskildringer, særlig fra de greske øyer. Her er det eventyreren og livsnyteren som kommer fram med sine iakttagelser av mennesker og begivenheter.

Thore J. Elton var en nær venn av Finne. Derfor er det ingen nøktern biografi vi får, snarere en personlig skildring. Dette blir også bokas styrke. For hvem kunne forestille seg en beskrivelse av Ferdinand Finnes liv som en biografisk historie?

Denne boka bør bli folkelesing. Ferdinand Finne var en livskunstner som ga oss varme og troen på at verden består av mer enn a4-skjemaer.