Händel: Messias, Athalia, Esther, La Resurrezione, Joan Sutherland, Emma Kirkby, Patrizia Kwella, Judith Nelson, Carolyn Watkinson, James Bowman, Anthony Rolfe Johnson, Ian Partridge, Paul Elliott, David Thomas, The Academy of Ancient Music, dir.: Christopher Hogwood
Decca 475 6731 (8 CD’er), innspillinger 1980 – 86
Fire av Händels største oratorier med topp britiske utøvere, dette er garantert en feststund! Den engelskbosatte tyske komponisten pendlet lenge mellom hvilke uttrykksmiddel han skulle bruke, opera eller oratorier? Han skrev praktfulle verk i begge genre. Men det spørs om ikke topp-punktet kom med de oratoriene han skrev på slutten av sitt liv, dvs. nærmere 1750.
Etter et lang liv med å prøve seg fant han de siste ti årene av sitt liv endelig sin definitive måte å uttrykke seg på. Bestanddelene er dramatisk tekst fra bibelhistorien og bruk av kor som bærende kraft. Med dette traff han rett. Responsen var enorm. Og den er der også den dag i dag. Händels oratorier tilhører en av milepælene i musikkhistorien. De kan trygt nevnes på linje med Beethovens symfonier og Wagners operaer – for ikke å snakke om fader Bachs fuger – som noe av det største som er frambrakt av musikk.
Til sammen skrev han nærmere 25 oratorier, store verk som gjerne hadde en spilletid på to timer. De hadde tekst gjerne med utgangspunkt i Bibelen og koret var det sentrale bærende elementet. Men det var først nærmere 1750 at det største av dem alle, Messias, oppsto. Da hadde han pendlet mellom uttrykksformene i hele sitt komponistliv. La Resurrezione oppsto eksempelvis i 1708 under hans opphold i Italia. Her ligger også en viktig kilde til hans musikkverk, den italienske innflytelsen. Oratoriet oppsto nemlig i Italia som en musikkform som skulle tjene som erstatning for operaen da paven forbø opera i 1680. Men snart utviklet det seg ad egne veier, og om vi ser hos Händel fikk det en spesifikk uttrykksform.
Esther tilhører midtperioden av hans store oratorier. Det ble komponert i 1718. Det er et viktig stykke musikk i hans utvikling mot dramatisk preget musikk i oratoriet. Det bygger faktisk på en ide han fikk av den franske dramatikeren Racine som i et av sine stykker ville ha et kor av israelske kvinner. Händel så med dette hvilken styrke et oratorie kunne ha som dramatisk verk.
Han utviklet dette videre. Athalia fra 1734 er et viktig steg på veien til å fullende denne formen. Fra nå av står Händel på trygg grunn med sine oratorieverk. Og publikum var enige. Masseoppslutning om disse framførelsene sikret Händel berømmelse og sikre inntekter. Fra og med Messias i 1742 var det oratoriene som ble hans hovedbeskjeftigelse livet ut. Hele fjorten nye oratorieverk så dagens lys i årene som kom.
Da står vi med denne utgaven av fire oratorier fra forskjellige perioder av hans komponistliv. Praktfullt, herlig, Händel-fest!
