Mozart: Cosi fan tutte
Lisa della Casa (Fiordilgi), Christa Ludwig (Dorabella), Anton Dermota (Ferrando), Erich Kunz (Guglielmo), Paul Schoeffler (Don Alfonso), Emmy Loose (Despina)
Wiener Staatsopernchor, Wiener Philharmoniker dir.: Karl Böhm Innspilling 1955 Decca 2CD 455 476-2
Denne inspillingen er fra 1955, fra stereo-teknikkens absolutt grønneste barndom, men som med mange femtitalls Decca-opptak er den uten tekniske lyter av noe slag. Karl Böhm står ansvarlig for det musikalske og på solistsiden opplever vi sangere som Lisa della Casa og Christa Ludwig.
Dermed er mye gjort for at gjenutgivelsen av denne innspillingen tangerer noe nær det optimale av hva man kan få til med Mozart. Selv med våre dagers krav til perfekt lydbilde er det lite å sette fingeren på her. Dessuten er det musikkhistorie med en av århundrets største dirigenter på plass. Karl Böhms karriere varte akkurat så lenge at han for ettertiden er bevart med ypperlige innspillinger.
I utgangspunktet er denne operaen Mozart på sitt aller mest elskverdige. Her gjøgles, bedras og synges det av hjertens lyst. Lett og lys i tonen, passe tøysete og sikkert en god del på kanten for den tids moraloppfatning – hvilket betyr at dette heller ikke er operaen for Valgerds moralpoliti – førte den også til betydelige forandringer i århundret som kom: musikkforståsegpåerne (og moralistene) mente at denne tynne historien, hvor ekteskapet settes på prøve, ikke er verdig for Mozarts sublime musikk!
Mangt kan sies om det, og vår tid har nok et mer reflektert forhold til både Mozart og den gjengse moral i Wien rundt 1790. Det påstås også at operaens faktiske historie hadde en slags avskygning blant solistens privatliv ved urpremieren på Burgtheater 26. januar 1790.
Denne og liknende historier serveres oss i det tynne tekstheftet som følger de to CD’ene. Her har Decca satset på noe nytt. I stedet for komplekse elefanter med artikler og libretto på engelsk, tysk, fransk og italiensk – i ekstreme tilfelle også på spansk, russisk og afgansk – nøyer man seg nå med 10 siders kortinnføringer og sladrehistorier på henholdsvis engelsk og tysk. Hvis du med få ord skal vite hva det dreier seg om i denne operaen, oppsummeres det slik: To menn bestemmer seg for å prøve sine hustruers trofasthet. De later som de drar i krigen og forkler seg – hver for den andre mannens partner. Etter kort motstand faller kvinnene for de nye elskerne. Intrigen blir avslørt og alle må tilgi hverandre.
Ingen analyser, historiske utredninger og annet tørt stoff – derimot story’en i et nøtteskall, hovedpunkter i handlingen og videre anbefalinger av andre operaer i samme genre.
Slik brukervennlighet har utvilsomt en stor appell for de som til daglig ikke har opera helt innunder huden, men som finner Mozarts musikk varm og livsbejaende. Da får heller vi andre trøste oss med våre leksikon og øvrige innspillinger.
Det tåler vi godt – sammen med gjensynet med Karl Böhm, Wiener-filharmonikerne ogChrista Ludwig!
