Oslo Konserthus 10.10.2013, Mahler: Adagio fra symfoni nr. 10, Ravel: La valse, Brahms: Klaverkonsert nr 1, Oslo-filharmonien, Kent Nagano – dirigent, Rudolf Buchbinder – klaver
Stjernedirigenten Kent Nagano inviterte til fest med Oslo-filharmonien i Oslo Konserthus. Den amerikanske dirigenten av japansk ætt har i flere tiår stått i fremste rekke i Europa, siste som musikalsk leder ved München-operaen, den største i Tyskland. Fra neste år tar han over som sjef ved Hamburg-operaen. Noen vil også huske ham fra hans innspillinger av noen av Frank Zappas orkesterverk i sin tid.
Sterkt i minnet står ennå hans besøk i Oslo på 90-tallet da han ledet framføringen av Messiaens da nyeste orkesterverk L’Eclairs… Han gjorde et sterkt inntrykk den gangen med særlig de nærmest hviskende skyggepartiene i verket. Det samme opplevde vi i går. Adagio-satsen fra Mahlers tiende symfoni byr også på lange partier hvor strykerne i nærmest åndeløs stillhet hvisker fram sine partier. Det ble nydelig i en praktfull framføring hvor det vekslet mellom konsentrerte stille øyeblikk og orkesterets mer massive klanger. Særlig tok bratsjene en ledende rolle i denne satsen av en symfoni som Mahler ikke fikk fullført i sin helhet før sin altfor tidligere død.
Som en kontrast til Mahlers lange linjer opplevde vi Ravels burleske La Valse. Dette opprinnelige ballettverket har Oslo-filharmonien vist seg tidligere å ha et svært godt grep om. Og under Kent Naganos ledelse ble dette forsterket. Valsepulsen lå hele tiden dirrende under verket før det hele ender i dissonans og kaos. Verket er blitt tolket som en bitter kommentar til keiserriket Østerrike-Ungarns oppløsing – og derved wienervalsen – etter første verdenskrig.
Det var en uvanlig frisk versjon Oslo-filharmonien og den østerriske pianisten Rudolf Buchbinder ga av den første klaverkonserten til Brahms. Denne tidlige konserten i Brahms komponistliv har ikke de gigantiske dimensjonene som den andre klaverkonserten hans. Det er et verk i klassisk tradisjon og vi merket oss særlig hvordan det lette og lyse var i behold. Rudolf Buchbinder er en utøver som liker særlig sterkt de klassiske verkene og her i Brahms kom han på denne måten til sin fulle rett.
Det ble en festaften i Oslo Konserthus!
