Filharmoni i marka og Bach i kirkene (III)

Oslo-filharmonien på byen, Kampen kirke 27.5.: Fiolinsonate 
h-moll BWV 1014-19 I, Fiolinkonsert a-moll BWV 1041, Brandenburgkonsert nr. 2
Frogner kirke 28.5.: Brandenburgkonsert nr. 6, Fiolinsonate E-dur BWV 1014-19 III, Konsert for tre fioliner og orkester D-dur BWV 1054 1014-19 VI, Suite h-moll BWV 1067,
Brandenburgerkonsert nr. 3
Utekonsert Ullevålsseter 28.5.

Nå har de siste konsertene funnet sted i Oslo-filharmoniens gigantsatsning med 25 konserter på en uke. I kirker og Konserthus, ute og inne, har de satt sitt preg byen. Siste dagen viet de seg de hustrige forholdene på Ullevålsseter i Nordmarka. Synd at værgudene ikke bifalt deres initiativ.

I Frogner og Kampen kirker har de gjennomført samtlige av Bachs Brandenburgkonserter. Vi har alt omtalt flere av konsertene og vil fastslå at dette er et tiltak som er uhyre positivt . Musikere setter sitt preg på nærdistriktet, man kan nærmest gå hjemmenfra til konserten, og møtet med musikken blir direkte.

Ta da med at akustikken gir oss noen overraskelser når musikken blir instrumental. De raske løpene og tette rytmene hos Bach får kanskje en noe ubehagelig etterklang, som i Kampen kirke. 

Men totalresultatet er likevel mer enn tilfredsstillende. Ingen kan ta fra musikerne i Oslo-filharmonien deres spilleglede. Og dessuten får man nok en gang bekreftet at det svinger av gamle fader Bach!

I Kampen kirke lørdag var det tydelig å merke at musikerne, særlig solistene, trenger mer øvelse i å spille sammen. Dette var tydeligst å merke i den innledende fiolinsonaten i h-moll. 

Fiolinkonserten ble framført med stort temperament i Allegro-satsen, men Andantesatsen hang litt under tonene. Solisten Jørn Halbakken var sikker. 

Under Brandenburgkonsert nr. 2 fikk vi en fyrig samstemt opplevelse, med skikkelig schwung over. Andrew Cunningham på fløyte, Matz Pettersen på obo og Jan Fredrik Christiansen på trompet var spesielt samstemte i Andante-delen.

I Frogner kirke søndag opplevde vi Brandenburger nr. 6 og Konserten for tre fioliner og orkester BWV 1054. Det var livsbejaende og frodig framført, og løpene fløt avgårde som de skal hos Bach med skikkelig spenst og driv. 

Nora Taksdal og Are Sandbakken var solister i Brandenburgkonserten. De gjorde en kjempejobb og fikk enorm applaus. Dette var gøy!

Det var lite folk i Kampen kirke. Kanskje kan det ha sammenheng med stive billettpriser.

En liten bønn: opplys om hva som spilles på de enkelte konsertene på forhånd. Det er ikke alle som har internett – ennå!

Avslutningskonserten ble holdt ute på Ullevålsseter på søndag (6 kilometers gange fra Sognsvann, 3 km fra Hammeren i Maridalen). På en liten oppbygget scene til underholdning for syklister, turgåere og spesielt interesserte ble det avholdt småkonserter ca. hver halvtime med nye opptredener fra 12.00 til litt over fire. 

Dert var et variert pogram som spente fra kabarert-musikk fra 30-årene til Brandenburgkonsert nr. 3 og Mendelssohns oktett.

Mot slutten var det møte mellom klassiske musikere og folkemusikere. I Norge er hardingfela nasjonalinstrumentet og i Sverige zither, en slags langeleik. Som avslutning hadde Oslo Filharmoniske Kor samlet seg rundt flaggstangen med det norske flagget. Kjente nasjonale sanger ble avsunget samt en morsom versjon av Bæ-bæ-lille lam, noe som passet bra for alle barna som var der.

Til ivrig applaus og rop om mere ble et kort, sakralt korverk framført og da målte vi halv ‘storms styrke og regn på tvers’. Vi flyktet inn foran den brennende peisen på Ullevålsseter til varme drikker. Markakonserten var en fin start på en forhåpentligvis ny tradisjon med Oslo-filharmonien.

Berit Kvinge Tjøme, Ann-Mari Koppang og Grete Nordtømme