Jørgen Gunnerud: Mistanken, Kolon Forlag 2012, 317 s.
Oslo-gutten Jørgen Gunnerud har gjennom årene vist seg å ha et usedvanlig godt grep om å skrive krim-fortellinger fra Finmark. Han tar landsdelen på kornet i sitt språk. Kortfattet og uten ekstragavanser eller ordrikdom beskriver han landsskapet i få ord og hovedpersonenes språk preges av det enkle.
Det hadde vært fristende for en Røagutt å fortape seg fullstendig i naturrikdommen i Finmark, men forfatteren er her beskjeden. Han legger heller vekt på å beskrive i korthugne setninger hverdagen til lendsmann Akselsen som er sjøsame. Med dette legger han inn et underliggende moment konflikten mellom samer og øvrige nordmenn i vår nordligste landsdel.
Kriminalhistorien er heller ikke av de intrikate eller tegnet ut på det store lerretet. Den er som hentet ut fra hverdagslivets små og store problemer. Her er mange skjær, men bare såvidt streifet og antydet. Dermed blir det en bok som tilsynelatende ikke består av de helt store overskriftene men bobler av liv og konfikter rett under overflaten. Og utviklingen følger heller ikke det tradisjonelle mønsteret.
Begrensningens kunst er også kunst. Med denne boka viser Jørgen Gunnerud at han mestrer dette til fullt. Og gir dermed sin fortelling en koloritt av ekte utkant.
