
De strømmer til i tusenvis langs Østre Stræte og Nordre Stræte og nedetter Clemensalmenningen, den seks meter brede bygata, er det tett på tett med folk. Over Oslo torg ferdes det langt mer mennesker nå enn den gangen bøndene kom inn her for å selve varene sine – for ni hundre og tusen år siden.
Øyafestivalen er noe helt unikt. Norges største utendørsfestival går godt overens med gamle minner. Folk sitter med ruinene av den gamle kongsgården og Mariakirken som ryggstø og sitteplasser. Neppe hadde det kommet slike toner ut fra Mariakirken for syv hundre år siden som det gjør i dag. Nå dunker rocken, det er neppe noen fredfylte gregorianske hymner.


I de svale skyggene ved St. Hallvard-katedralen har mange slått seg ned med en fredfylt sammenrullet eller noe leskende skummende. Atmosfæren er fredelig og bedagelig. Livet nytes.
Nærmere seksti tusen mennesker, det meste ungdom, vil være innom middelalderparken de dagene festivalen varer. De kan se rett over vil den nye hvite operaen som nå huser Oslo Jazzfestival og fra helga inntas av Oslo Kammermusikkfestival.
Oslo i august – under festivalenes himmel.