Håvard Nilsen og Dag Østerberg: Statskvinnen – Gro Harlem Brundtland og nyliberalismen., 184 s. Forum Aschehoug 1998
Jeg vet ikke hvorfor en strofe fra Bob Dylanstadig meldte seg når jeg leste denne boka. Men hans rim fra 1965 gjentok seg stadig vekk: ‘You don’t need a weatherman to tell which way the wind blows.’
Det er beunderingsverdig at forskerne endelig oppdager verden, at de går ut i samfunnet, analyserer og betrakter. Ja, jeg mener det.
Men det som er så fortvilet med denne måten å beskrive samfunnet på, er at det er så belærende og shåpløst akterutseilt. Samfunnsforskerne framstiller i vitenskapelige termer det som de fleste i snart tyve år ikke har vært i det ringeste i tvil om: at bedre høyrepolitiker enn Gro Harlem Brundtland har ikke Norge hatt etter krigen.
Eller omstillingsvennlig. Eller i stand til å fange opp de rette strømninger i tiden. Kall det hva man vil. Det Nilsen/Østerberg målbærer er at Gro Harlem Brundtland er hovedansvarlig for den dreiningen vi har hatt i retning av et nyliberalt samfunn.
Men dette er neppe noe nytt. Enhver som er littopptatt av det som rører seg i samfunnet, kan ikke ha unngått å registrere dette. Det virker både komisk og litt patetisk at et par middelaldrende Blindern-herrer nå har funnet ut det som Klassekampen skrev i sine ledere for tyve år siden.
Noe morsomt er det å lese, og det er ikke bortkastet å gå gjennom boka som en sunn motvekt mot den grenseløse Gro-dyrkelsen som nesten er i ferd med å ta av. Artige formuleringer og merkelige måter å se verden på. får en også med seg på veien.
Vi får bare håpe at samfunnsforskingen i Norge eier en annen innstilling og annen metode til å tilnærme seg verden rundt oss.
Selv om naboskapet til Metereologisk Institutt kan virke påtrengende nære.
